Fortellinger fra den kliniske hverdag er en måte å formidle praksiserfaringer på. Å knytte refleksjoner til slike fortellinger er en form for dokumentasjon på erfaringskunnskap. Hensikten er å forbedre praksis.
Å formidle erfaringer fra klinisk praksis gjennom å skrive fortellinger kan være starten på en mer systematisk gjennomtenkning av praksis. Fortellingen gir en mulighet til å se egne erfaringer og handlinger på en annen måte enn før.
Erfaringene blir betydningsfulle og kunnskapsutviklende når de skrives og blir gjenstand for refleksjon.
De fleste har en erfaring eller husker et spesielt møte, en relasjon eller samhandling med en pasient eller bruker. Når slike erfaringer skal formidles, kan det være nyttig å tenke på følgende: Hvorfor husker jeg akkurat denne situasjonen? Hva handler fortellingen om? Hva har den lært meg, om meg selv, pasienten/brukeren, faget? Refleksjonen kan foregå individuelt og/el i en gruppe med kolleger.
Vedlagt følger en artikkel. Selv om den først og fremst beskriver praksisfortellinger knyttet til hjelperenes opplevelser og erfaringer, kan denne måten å jobbe på også overføres til brukere.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
