Aktivt friluftsliv har i flere år vært brukt som behandling innenfor psykisk helsearbeid. Er dette kun en gammel tradisjon eller et bevisst valg,spør Inger Espelund i en artikkel publisert i tidsskriftet Ergoterapeuten.
Artikkelen Hindrer friluftsliv aktivitetsdeprivasjon? belyser viktigheten av fritidsaktiviteter generelt og hva aktiviteten friluftsliv kan bidra med i forhold til mennesker som sliter med psykiske lidelser og aktivitetsdeprivasjon.
Gjennom en litteraturstudie og eksempler fra egen praksis, dokumenterer forfatteren betydningen av fritidsaktivitet for personer med psykiske lidelser. Deltakelse i fritidsaktiviteter kan forberede for senere arbeidsdeltakelse og redusere stress for de som er i arbeid.
Espelund jobber ved Nidaros DPS i Trondheim, gruppepoliklinikken. Hun er utdannet fotograf og ergoterapeut, har videreutdanning i psykisk helsearbeid og skapende aktivitet som ergoterapeutisk behandling. Artikkelen er skrevet i forbindelse med videreutdanning i aktivitetsvitenskap ved HiST.
Espelund, Inger (2007): Hindrer friluftsliv aktivitetsdeprivasjon? Ergoterapeuten nr.6, s22-29.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
