Kunnskapsutvikling i nettverk er en viktig del av arbeidet til NAPHA. Et litteratursøk gir noen svar på hvorfor nettverk er lurt, og hvordan denne arbeidsformen bidrar til et bedre tjenestetilbud.
NAPHA har ønsket å dokumentere nettverk som læringsarena i litteratur og forskning. Denne artikkelen bygger på litteratursøk i BIBSYS, Google Scholar og ulike databaser som Embase, Psych-info, Pubmed/Medline, Norart, Swemed, Diva, Nora og Cristin.
Å søke på nettverk-networks er et godt utgangspunkt for treff i mange ulike retninger. Eksempelvis sosiale nettverk, sosiale medier som Facebook, nettverk i form av strøm og IT, pasientnettverk og nettverksmøter som behandlingsform.
For å unngå treff som (denne gang) ikke var relevante, var det nødvendig å kombinere søkeord som i hovedsak handlet om effekt av og handling i et nettverk (hva og hvorfor). Dette kunne være collaborating teams, quality improvement, mental health care, professional networks, practice innovation, collective development, learning across services i ulike varianter og kombinasjoner.
Resultatet ble flere treff som krevde gjennomgang, og de mest relevante presenteres her. Søket er foretatt i juni og juli 2011.
I Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005) "...og bedre skal det bli" defineres kvalitet som trygge, sikre og virkningsfulle tjenester, som involverer brukere. Tjenestene skal videre være samordnet og preget av kontinuitet. Ressursene bør utnyttes, og være tilgjengelig og rettferdig fordelt.
Uten at man direkte nevner nettverk som en naturlig prosess inn i tjenesteutvikling, nevnes “samarbeid på tvers av tjenestetyper og nivå” og viktigheten av å “etablere samarbeids- og refleksjonsarena mellom utøvere” som tiltak for forbedring.
I artikkelen Three success factors for continual improvement in healthcare beskrives læring i samarbeid (collaborative learning) som viktig for utvikling av tjenester. For å oppnå kontinuerlig kvalitetsutvikling bør man holde seg oppdatert på “beste praksis”.
En forutsetning for å oppnå endring er at brukere, familie, ledelse og profesjonelt hjelpeapparat blir involvert og engasjert. Videre må infrastrukturen være tilrettelagt for endring. Gjennom samarbeidende læring drar man veksler på hva andre gjør/har gjort tidligere (Brandrud, Schreiner, Hjortdahl et al, 2011).
Det å utvikle praksis eller Practice Development (PD), anses som en økende bevegelse som påvirker hvordan vi tenker om helsetjenester. Kim Manley og Brendan McCormack (2003) er opptatt av den teoretiske bakgrunn for praksisutvikling.
Praksiserfaringer bør knyttes til evidensbaserte innfallsvinkler og metoder, og at man benytter disse systematisk. Forfatterne beskriver flere måter å gjennomføre dette på, men en av dem fokuserer på gruppenivå og hvordan sosiale system kan implementere ny kunnskap.
Fordelen med flere deltagere er at man kan diskutere og reflektere sammen, sier forfatterne, og gjennom det skape større bevissthet og ansvarsfølelse for endring. Når ønsket kommer fra gruppen selv (og ikke ledelsen) er mulighetene for vellykket endring i ulike kulturer og kontekster større. Sammen skapes interesse, kollektiv forståelse og eierskap til utvikling av ny kunnskap (ibid).
Kårhild Husom Løken sier i Fra opprør til samhandling – historien om K8 i Hedmark (K8 er betegnelsen på et nettverk – et samarbeid mellom kommuner,sykehus,brukerorg. m.fl i Hedmark) at nettverket har blitt en felles arena for å bygge felles kultur, dele erfaringer og kompetanse, og til syvende og sist forbedre kvaliteten på det totale tjenestetilbudet.
Det å skape en god samhandlingspraksis vil gi bedre tjenester og større grad av brukerinvolvering. Gjennom å analysere egen virksomhet vil man styrke sammenhengen mellom ressursbruk og kvalitet, bedre beslutningsgrunnlaget og gi et bedre grunnlag for politiske prioriteringer (2010).
Nettverket består av kommuner, spesialisthelsetjeneste (sykehus og DPS), brukerorganisasjoner, fylkesrådgivere og Napha.
Veilednings- og læringsteori er også opptatt av kompetanseheving i nettverk. Læringsprosesser som skjer i relasjon til andre gir et praktisk perspektiv som er berikende. Samhandling i kontekst med andre påvirker oss og gir oss muligheten til endring og utvikling.
Ballangrud henviser til blant annet Wadel (2002) som er opptatt av at læring ligger mellommenneskelig forankret. Konkrete personer i et praksisfellesskap gir oss muligheten til å se på egen praksis – og unngår “blindhet”- at man blir blind på egen praksis. Vi påvirkes av andres praksis, eller kan se vår praksis i kontrast til andres erfaringer. Noe som igjen fører til utvikling og endring (Ballangrud, 2003:28).
Mål for et nettverksarbeid kan være å utvikle relasjoner basert på informasjon og kunnskap, for å stimulere hverandre til utvikling og fornyelse. Det er viktig å se flere sider ved det å nettvirke; de organisasjonsmessige, faglige og sosiale sider. Deltakerne må bli kjent og trygge for å gi hverandre hjelp og støtte (ibid).
Å observere andres praksis gir muligheten til å se mønstre og utfordringer utenfra. Hvorvidt det bekrefter en riktig/feil vei å gå, eller gir en motivasjon til å prøve tilsvarende - kan man sammen reflektere og diskutere rundt. Slike utvekslinger kan påvirke tjenestetilbudet. Relasjoner vil på den måten ha et aspekt av forpliktelse og veiledning, som igjen kan føre til framdrift av endring (Ballangrud, 2003).
Modellen kunnskapsutvikling gjennom sosiale prosesser (figur 1), som Moe og Ødegaard framstiller i sin masteroppgave, beskriver en kontinuerlig utvikling av kunnskap. Enkeltpersoner i organisasjonen besitter kunnskap som det er viktig at organisasjonen får ta del i, og videreutvikler for bedre praksis. Det vil være en sirkulær prosess der alle elementer påvirkes gjennom ulike sosiale treffpunkt (Moe og Ødegaard, 2010:113).
Velferdssamfunnet er i endring. Helsetjenester kritiseres for å være for fragmenterte, og miste av syne et viktig helhetssyn. I organisasjoner skaper dette en fare for at flere utfører samme jobb, brukere faller mellom stoler eller henvises videre til neste instans. Samfunnsøkonomisk gir dette noen komplekse utfordringer.
Samhandling og samarbeid er en av løsningene for å sikre et mer “holistisk” system (Axelson, 2007). Jeppe Gustafsson er opptatt av at nettverk må bli noe mer enn et moteord. Det er et viktig virkemiddel for å skape fleksible og innovative organisasjoner, som kan møte framtidens utfordringer i helse - og sosialtjenester. Tverrgående og horisontale nettverk vil bli en dominerende organisasjonsform, hevder han med bakgrunn i forskning. Nettverk vil øke kvalitet og produktivitet, gjennom at man utveksler informasjon, samordner aktiviteter og løser utfordringer i fellesskap (Axelson, 2007:61, Gustafsson, 1991).
Det å bruke nettverk som en arbeidsform synes å ha noe for seg. Læringsteori bekrefter noe av vår “tause kunnskap”, som handler om at fellesskap gir rom for kunnskapsutvikling. Vi påvirkes av andre, utvikler og endrer oss - og unngår å se oss blind på egen praksis. Vi motiveres av andres endringsprosesser (Ballangrud, 2003).
Brandrud et al (2011) bekrefter at kunnskapsutvikling skjer gjennom samarbeid, og gir større mulighet for bedre kvalitet på tjenesten. For å sikre at utviklingen skjer med bakgrunn i evidensbaserte metoder og innfallsvinkler kreves det en systematikk, hevder Manley og McCormack (2003). En innfallsvinkel kan være bruk av gruppesamarbeid, og at man gjennom sosiale system diskuterer og reflekterer og skaper en større bevissthet og ansvarsfølelse for endring. En kollektiv forståelse og interesse er en god spire til utvikling av ny kunnskap, mener forfatterne.
Masteroppgaven “Sammen er vi dynamitt” bekrefter mye av det samme: Sosiale prosesser og mellommenneskelige forhold er utgangspunktet for felles tankegang og mål om endring. Den enkeltes personlige kunnskap bør spres inn i et større forum (Moe og Ødegaard, 2010).
Innenfor organisasjonsteorien mener blant annet Axelson og Gustafsson at for å imøtekomme velferdssamfunnet i endring er vi nødt til å skape fleksible og innovative nettverk som gjør oss i stand til å møte utfordringer i framtiden. Samarbeid i nettverk vil i den forbindelse være hensiktsmessig (Gustafsson et al, 1991).
Axelsson, Runo og Axelsson, Susanna Bihari – red (2007): Folkhelsa i samverkan mellan professioner, organisationer och samhållssektorer. Pozkal. Gøteborg.
Ballangrud, Brit Bolken (2003): Nettverk som læringsarena. Rapport fra nettverksarbeid i skolen. Samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud. Hønefoss.
Brandrud, Schreiner, Hjortdahl et al (2011): Three success factors for continual improvement in healthcare: an analysis of the reports of improvement team members in BMJ Qual Saf.
Gustafsson, Jeppe, Henriksen, Lars Bo og Larsson, Rune (1991): Udvikling af strategiske alliancer, joint ventures og netværk. Prosjektrapport. Dansk Institut for Organisations Studier (Dios) i samarbeid med Aalborg Universitetcenter (AUC).
Løken, Kårhild Husom (2010): Fra opprør til samhandling – historien om K8 i Hedmark.
Manley, K and McCormack, B (2003): Practice development: purpose, methodology, facilitation and evaluation. Nursing in Critical Care.Vol8/nr1.
Moe, Trine og Ødegaard, Tor (2010): Sammen er vi dynamitt? Om kunnskapsutvikling i nettverk. Mastergradsoppgave i kunnskapsledelse. Danmark. København.
Sosial- og Helsedirektoratet (2005): …og bedre skal det bli! Nasjonal Strategi for kvalitetsforbedring i Sosial og Helsetjenesten (2005-2015).
Wadel, C (2002): Læring i lærende organisasjoner. SEEK A/S. Flekkefjord.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
