Prosjektet SAMSA er et resultat av en tretrinns modellutvikling som har gått over flere år.
Det startet med at overlege Kari Os Eskeland ved alderspsykiatrisk poliklinikk på Gaustad følte de ansatte drev med brannslukking, sier prosjektleder Kari Margrethe Kepple.
– Personalet dro ut når det var krise, men sykehjemmene trengte også veiledning over tid. Kari skisserte en modell for hvordan poliklinikken kunne bidra til kompetanseheving ved sykehjem, og fikk midler fra Helse Sør Øst RHF til å utforme et forskningsprosjekt, forteller Kepple.
Seniorforsker og senere avdelingsoverlege Mina Bergem ble ansatt som prosjektansvarlig for å utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt for kompetanseheving ved sykehjem i Aker sektor, den såkalte Gaustadmodellen. Resultatene viste at bruk av denne ga økt kompetanse hos personalet, noe som igjen bidro til bedre livskvalitet for pasientene. Bevilgninger fra Helsedirektoratet førte til at forskningsprosjektet kunne videreutvikles til samhandlingsmodellen SAMSA. Det pågående multisenter samhandlingsprosjektet er trinn to i dette arbeidet.
– I spesialisthelsetjenesten ser vi mer og mer hvor viktig det er å utveksle erfaringer med de ansatte på sykehjemmene. De kjenner i mange tilfeller beboerne og de pårørende bedre enn vi i spesialisthelsetjenesten gjør. De treffer dem mer, og har dermed større mulighet til å se deres ressurser. Det er et poeng når man skal gi god oppfølging, sier Kepple. Hun mener det er viktig at spesialisthelsetjenesten kjenner til hvordan sykehjemmene jobber, og hvilke rammer de har.
– Når pasienten blir overført tilbake etter et behandlingsopphold på alderspsykiatrisk avdeling, kommer vi med forslag til oppfølgende behandling og pleie. Så viser det seg at sykehjemmet ikke alltid har kompetanse, ressurser og personell til å følge opp de miljøterapeutiske forslagene. Samhandlingsprosjektet handler blant annet om at vi får verdifull innsikt gjennom å besøke sykehjem, og vi har blitt mye mer oppmerksom på deres drift og hverdag, sier Kepple og fortsetter:
– Når vi ser hva de står i, kan vi bedre hjelpe dem med å finne løsninger som passer deres situasjon. Men noe av det beste med prosjektet er at vi har blitt kjent med mange av de ansatte på sykehjemmene, og at fagpersoner fra ulike steder i systemet har møtt hverandre og blitt kjent.
Tanken nå er å lage en manual som kan hjelpe alderspsykiatriske avdelinger andre steder i landet til å få i gang lignende samarbeid med sine sykehjem.
– Utfordringen er imidlertid at veiledning og undervisning ikke refunderes fra folketrygden. Det er et problem. Vi er kjent med at bevilgende myndigheter jobber med denne problemstillingen, slik at avdelingen ikke taper penger på å samhandle, sier Kepple.
Kilde: Kari Margrethe Kepple.
OM SAMSA-PROSJEKTET:
Prosjektet gjennomføres som samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og personalet på sykehjem og varer totalt i 12 uker, med påfølgende veiledning og registrering. Undervisning og veiledning/ refleksjon innenfor temaet alderspsykiatri er sentralt.
Følgende opplegg gjennomføres fire ganger, med ett tema i hver runde:
Uke 1: Poliklinikkens personale, en psykiatrisk sykepleier og en lege/ psykolog underviser i et alderspsykiatrisk tema i 90 minutter.
Uke 2: Sykehjemmets personale har egen refleksjonsgruppe med samme tema – for å knytte kunnskapen til egne pasienter. Hver post har sin egen refleksjonsgruppe.
Uke 3: En veileder fra spesialisthelsetjenesten deltar i sykehjemmets refleksjonsgruppe rundt aktuelle pasienter.
Sykehjemmet fungerer som sin egen kontrollgruppe ved å registrere personalet og pasientene 12 uker før intervensjonen starter. I denne perioden skal sykehjempersonalet læres opp i bruk av utredningsverktøy.
Kartleggingen av personalet og pasientene skal utføres av sykehjemmets prosjektleder og medarbeidere i samarbeid med øvrig personale som kjenner pasientene.
Registrering av personalet foregår ved hjelp av spørreskjema. Deltakerne vurderer sin opplevelse av kunnskapsnivå, trivsel og arbeidsmiljø.
Bruk av modellen gir statistisk signifikant økning av personalets trivsel og kunnskap om alderspsykiatriske temaer, noe som medfører signifikant nedgang i uro og utagerende adferd hos pasientene.
Det blir observert økt positiv effekt av helhetlig behandling og omsorg for pasientene når miljøpersonalet og sykehjemslegene har et tettere samarbeid.
Bruk av veilednings- og refleksjonsgrupper styrker personalet i felles holdning til pasientene og bruk av miljøterapi, noe som ga større ro i avdelingen.
KILDE: Mina Bergem
Utvikling av samhandlingsmodeller for å utveksle kompetanse mellom sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger. Et multisenter samhandlingsprosjekt.
Man undersøker hvordan kompetanseheving og fokus på miljøterapi i sykehjem påvirker de ansattes trivsel og kompetanse, samt pasientenes psykiske helsetilstand. Modellen prøves ut ved sykehjem og alderspsykiatriske avdelinger tilknyttet Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmets Sykehus og Haukeland universitetssykehus.
Samhandlingsprosjektet har sprunget ut fra «Gaustadmodellen». Denne ble utviklet gjennom to forprosjekter som gikk ut fra alderspsykiatrisk poliklinikk ved Gaustad i perioden 2006 til 2011. Sentralt: Opplæring i utredningsverktøy og registreringsskjema, undervisning i alderspsykiatriske tema, miljøterapi og veiledningsgrupper. I de tidligere prosjektene var kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjeneste til sykehjem basalt, mens det siste har fokus på kompetanseutveksling. Man har startet refleksjonsgrupper, med og uten veileder. Utgangspunktet er aktuelle tema og beboere.
Prosjektperiode: 01.01.11 – 30.06.14.
Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier - samhandling om psykisk helse (2012).
Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.
Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
