Hjelp til selvhjelp kan være et alternativ eller et supplement til profesjonell behandling.
Offentlige ressurser kan bli bedre utnyttet ved at den enkelte deltar aktivt i egen hverdag og behandling. Livskvalitet og bedring av funksjonsnivå kan være en effekt av deltakelse i selvhjelpsgrupper, ifølge studier.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gått gjennom tilgjengelig effektforskning på selvhjelpsgrupper ved angst og depresjon. Rapporten ble utgitt i 2006. Kunnskapsoppsummeringen er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratets avdeling for psykisk helse, som en del av Nasjonal plan for selvhjelp.
Mål for studien var å finne tilgjenglig kunnskap om effekt av selvhjelpsgrupper for angst og depresjon. Forskerne har søkt etter studier som vurderer effekt etter utfallsmålene: livskvalitet, sykdomstilstand og funksjonsnivå. Forskerne fant en enkelt randomisert studie, som møtte kriteriene for evidens. I denne studien konkluderes det med at deltakelse i selvhjelpsgrupper kan føre til like stor reduksjon i depressive symptomer som kognitiv adferdsterapi.
Kunnskapssenteret skriver i rapporten at det er behov for mer forskning på selvhjelpgrupper. Det sies også at man i arbeidet med å bidra til forskningsbasert kunnskap om selvhjelp må nytte andre metoder for å forstå fenomenet selvhjelpsgrupper. I rapporten anbefales det å se på andre faktorers betydning, som mekanismer, prosesser og de mellommenneskelige relasjoner. De nevner også å bruke andre studiedesign, som naturalistiske studier.
Rapporten fra studien finner du på Kunnskapssenterets sider:
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
