I den vitenskapelige artikkelen "Individual placement ans support: From research to practice" påpeker Miles Renaldi mfl. (2008) at IPS-modellen(Individual placement and support), har vist seg å være mer effektiv enn andre tilnærminger i å hjelpe mennesker med alvorlige psykiske lidelser til å skaffe seg og beholde arbeid. Artikkelen diskuterer sentrale sider ved IPS-modellen og hvordan man kan arbeide for å ta i bruk prinsippene i modellen. 

Støtten gir effekt

Resultatene viser at det er støtten som gis til brukerne som har størst effekt. Gjennomgang av forskningslitteratur viser at det er svakere sammenheng mellom arbeidsrelaterte resultater og diagnose. Det er viktigere at brukeren er motivert for å arbeide og har tro på at han eller hun kan arbeide.

God match mellom person og jobb

IPS-modellen er en evidensbasert metode som har vist seg å ha bedre resultater enn andre metoder når det gjelder å hjelpe mennesker til å få og beholde vanlig arbeid. Metoden har vært mest brukt i USA, men har i økende grad blitt tatt i bruk i Europa. Tilnærmingens overordnede filosofi er at enhver er i stand til å arbeide hvis man finner den riktige jobben og omgivelsene og man får den riktige støtten. Målet er dermed ikke å endre individet, men å finne en god match mellom individets styrker og erfaringer og en vanlig jobb.

Integrerte team

Et trekk ved IPS er at arbeidsspesialisten som har ansvar for iverksetting av modellen overfor brukeren, er integrert i et team av ulike kompetanser. Dermed har brukeren også tilgang til psykolog, psykiater, sykepleier, sosionom, ergoterapeut og andre helse- eller sosialarbeidere. Teamet vil samarbeide om å gi best mulig støtte til brukeren på ulike områder, inkludert å skaffe eller få tilbake arbeid. I denne modellen har arbeidsspesialisten kun oppgaver relatert til arbeid, til forskjell fra i ACT-team hvor arbeidsspesialisten også har andre oppgaver overfor brukeren.

Nøkkelkompetanser for en arbeidsspesialist i IPS:

• Erfaring og kompetanse i jobbutvikling og kunnskap om arbeidsmarkedet
• Evne til å relatere seg positivt til arbeidsgivere
• Kunnskap om psykiske lidelser
• Evne til å identifisere et individs interesser, styrker, evner og anlegg, mestringsstil, og til å matche dem med jobb
• Kunnskap om velferdssystemet
• Evne til å fremme saken til brukeren for andre teammedlemmer, arbeidsgivere og familie

Referanse: Miles Rinaldi, Rachel Perkins, Edmund Glynn, Tatiana Montibeller, Mark Clenaghan and Joan Rutherford:  Individual placement and support: from research to practice. Advances in Psychiatric Treatment (2008), vol. 13, 50-60

Les artikkelen her.