Hvordan kan nettverk bidra til kunnskapsutvikling for organisasjonen, spør Trine Moe og Tor Ødegaard i sin Masteroppgave i kunnskaps-og innovasjonsledelse fra 2010.
Nettverk har blitt en stadig mer vanlig organisasjonsmodell i offentlig sektor. New Public Management ble innført som styringsverktøy i offentlig sektor som et ledd i modernisering, nedbygging av byråkrati og for å gjøre en organisasjon mer fleksibel. Bruk av nettverk kan være en viktig del av en slik prosess.
Forfatterne er begge er ledere: En med personalansvar, og den andre med ansvar for å koordinere et regionalt nettverk. De har erfart at nettverk stadig oftere er tatt i bruk som et strategisk virkemiddel for å møte komplekse arbeidsoppgaver på en bedre måte.
Nettverkene er etablert for å utgjøre et fellesskap for ansatte som arbeider med samme typer oppgaver på tvers av linjeorganisering, der erfaringer kan deles og problemstillinger diskuteres.
Forfatterne ønsket å utforske kunnskapsutvikling i nettverk, og hvilke utfordringer som kan oppstå. For å finne svar på problemstillingen har devalgt å dele inn i tre ulike forskningspørsmål:
Oppgaven har en kvalitativ tilnærming: Den presenterer en gjennomgang av teoretisk perspektiv på kunnskapsutvikling i nettverk, og hva som kan være gode metoder for å dele og utvikle både taus og eksplisitt kunnskap. Blant annet utvikling av praksisfellesskap, sosial læringsteori samt forskning som tar for seg noe av utfordringene knyttet til praksisfellesskap og nettverk i organisasjonen.
Empirisk materiale er hentet fra casestudier. Undersøkelsen er utført ved Det humanistiske fakultet ved universitetet i Bergen. Forfatterne har benyttet et studieledernettverk og forskningskonsulentnettverk som analyseenheter.
Blant annet har de vært til stede som observatører på møter i nettverkene, gjennomført fokusgruppeintervju i hvert av nettverkene, og supplert med en samtale med de to koordinatorene for nettverkene.
Kunnskap er stadig i endring gjennom dialog og sosiale prosesser. Nettverk kan ha store ulikheter både når det gjelder motivasjon, former for kunnskap som deles og hvilke utfordringer nettverkene møter.
Dette kan ha sammenheng med flere forhold: Hvordan nettverkene har vokst fram - initiert av ledelse eller framstått naturlig.
Videre hvis nettverk skal etablere en felles identitet, tillit til hverandre og ha en indre motivasjon som grunnlag for kunnskapsutvikling, er det essensielt at deltakerne selv definerer målsetting for nettverket og hva de ønsker å være.
I motsatt fall vil kunnskapsutviklingen i stor grad bli begrenset til informasjonsutveksling og utveksling av eksplisitt kunnskap.
Moe, Trine og Ødegaard, Tor (2010): Sammen er vi dynamitt? Om kunnskapsutvikling i nettverk. Mastergradsoppgave i kunnskapsledelse. København/Danmark.
Nettverk er de usynlige stier mellom mennesker og organisasjoner som gjør at vi kan samhandle for å oppnå enn større hensikt enn vi makter alene (Havdal, 2002).
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
