En undersøkelse utført av Rambøll peker på suksesskriterier i koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering.
Forskrift om habilitering og rehabilitering pålegger alle landets kommuner og spesialisthelsetjenester å etablere en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.
En slik enhet skal bidra til at brukere med sammensatte behov får et helhetlig tjenestetilbud. Den skal være et kontaktpunkt for eksterne og interne samarbeidspartnere, og en pådriver for kartlegging, planlegging og utvikling av rehabiliteringsvirksomheten generelt. Koordinerings-funksjonen skal være tydelig plassert, og lett tilgjengelig både for tjenestemottakere og for samarbeidspartnere.
Men mange kommuner sliter med å få den lovpålagte enheten på plass. Flere steder opplever man at ordningen ikke fungerer etter intensjonen.
Under lupen
På oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomførte Rambøll en undersøkelse av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommuner. Målet med undersøkelsen var å se på hva som er god praksis i en slik enhet.
Kunnskap om dette er særlig interessant i lys av utfordringene som fremheves i samhandlingsmeldingen. (St.meld. Nr. 47, 2008-2009).
I undersøkelsen fokuserte man på erfaringer og kunnskap fra praksisfeltet i forhold til organisering, ansvarsoppgaver og samarbeid. Man ønsket å finne ut hvilke faktorer både ledere av koordinerende enhet, tjenesteytere og brukere opplever som betydningsfulle.
Intervjuer og erfaringsseminar
Det ble gjennomført kvalitative casestudier i fem kommuner. Kommunene ble valgt strategisk på bakgrunn av godt arbeid med koordinerende enhet, innbyggertall og geografisk spredning.
I hver kommune intervjuet man sju til åtte personer. Informantene var ledere for henholdsvis koordinerende enheter i kommunen og spesialisthelsetjenesten, brukerrepresentant og samarbeidspartnere internt i kommunen. I tillegg til de individuelle intervjuene gjennomførte man et fokusgruppeintervju med brukere i alle kommunene. Etter intervjuene ble det arrangert et erfaringsseminar med deltakere fra koordinerende enheter og representanter fra fylkesmannen og Helsedirektoratet.
Her er suksesskriteriene
Undersøkelsen identifiserte følgende suksesskriterier for en velfungerende koordinerende enhet:
Nyttig med koordinerende enhet
Undersøkelsen konkluderer at etablering av en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering bidrar til et med helhetlig tjenestetilbud til mennesker med sammensatte behov. En koordinerende enhet gjør at man får økt oversikt over tjenestetilbudet, og at ansatte får kunnskap om øvrige enheter og tjenester i kommunen. Enheten bidrar til å viske ut grenser mellom enhetene og legger til rette for videre samarbeid.
Les hele rapporten her: Perspektiver på god praksis – En undersøkelse av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Rapport, januar 2010. Utarbeidet av Rambøll på oppdrag fra Helsedirektoratet.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?