I salutogene samtalegrupper er strategien å øke bevisstheten om eget potensiale og egne ressurser. Som et tilbud ved kommunale dagsenter, på dagsenter eller ved et Lærings- og mestringssenter kan det virke helsefremmende.
Samhandlingsreformens fokus på forebygging, blant annet i form av lærings- og mestringstilbud i kommunene gjør slike mestringsorienterte gruppetilbud aktuelle og relevante for kommunehelsetjenesten. En viktig grunn til dette er at Salutogene samtalegrupper fokuserer på helse og helsefremming, fremfor bekjempelse av sykdom, som ellers gjerne er innfallsvinkelen i tradisjonell behandling av psykiske helseproblemer.
Læring og mestring - et helsefremmende perspektiv
I boka Læring og Mestring-et helsefremmende perspektiv, forfattet av Anners Lerdal og May Solveig Fagermoen, presenterer Eva Langeland teorigrunnlag, sentrale prinsipper og måter å drive salutogene samtalegrupper på.
Dokumentert effekt
Eva Langelands doktorgradsarbeid viser bl.a at gruppebehandlingen gir signifikant bedre effekt på deltakernes mestringsopplevelse, sammenlignet med ordinært tilbud (Langeland mfl, 2006) . Universitet i Bergen skriver at en evaluering etter senere gjennomførte salutogene samtalegrupper viser at deltakerne opplever behandlingen som nyttig. Den bidrar til en bedre hverdag og til bedre psykisk helse (Langeland og Vinje, 2010).
Sentrale begrep i salutogen tilnærming
Sence of coherense (SOC) som betyr opplevelse av sammenheng, kan brytes ned til begrepene begripelighet, håndterbarhet og mening. Aaron Antonowskys forskning viser at ens opplevelse av sammenheng i tilværelsen påvirker grad av mestring, helse og velvære. Mestringsressurser, både kollektive og personlige bidrar til å mestre spenning, en positiv faktor relatert til bedre helse. SOC og mestringsressurser påvirker hverandre gjensidig.
Samhandlingsreformen gir føringer om økt tilgjengelighet til NAV-tjenester, helse- og omsorgstjenester, og om samarbeid med frivillige organisasjoner. Salutogene samtalegrupper kan blant annet bidra til bevisstgjøring av ytre, eller kollektive ressurser.
Behandlingen ledes av godkjent gruppeleder, til grupper på 5-8 personer med relativt stabilt symptombilde, også ved alvorlige, langvarige helseproblemer. Gruppen møtes to timer en dag i uken i 16 uker.
Dialog, relasjonsfokus og støttende klima er sentrale virkemiddel i gruppen. Oppmerksomheten rettes mot sammenhengen mellom mestringsressurser og stressende faktorer, med løsningsfokus og økt opplevelse av helse som mål. Økt SOC, eller opplevelse av sammenheng tilstrebes blant annet ved hjelp av fokus på personens historie og ved bevisstgjøring av diagnosens begrensede betydning. Narrative strategier benyttes for å styrke identitet, bidra til ressursfokus og økt mestringsevne. Flow-begrepet presenteres av Langeland som sentralt i styrking av personens opplevelse av sammenheng i tilværelsen, noe som vektlegges i samtalegruppene.
Langelands presentasjon av den salutogene tilnærmingen gir et bilde av en ressurseffektiv behandlingsform hvor et helhetlig helsefokus implementeres i forebygging og behandling. At gruppesammensetningen er diagnoseuavhengig kan bidra til å gjøre gruppetilbudet relevant også i kommunehelsetjenesten.
Bokkapitlet kan leses i sin helhet i boka Læring og Mestring - et helsefremmende perspektiv, som henvender seg til studenter og fagfolk med interesse for fagfeltet læring og mestring.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
