Svensk studie påpeker behovet for at det psykiske helsevernet og kommunale tjenester utvikler effektive måter å samarbeide på om mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Undersøkelsen viser at sentrale faktorer for å samarbeide effektivt er faste møteplasser og felles forståelse av brukernes behov og partenes bidrag til god hjelp.
Evalueringer av psykiatrireformen i Sverige (1995-1999) har vist at samarbeidet mellom psykisk helsevern og den kommunale tjenesten ikke fungerer etter intensjonen når det gjelder tilbudet til mennesker med alvorlige og langvarige psykiske lidelser.
Behovet for bedre sosial integrering av mennesker med alvorlige psykiske lidelser var en av hovedårsakene til at man valgte å gjennomføre en psykiatrireform og avinstitusjonalisering i Sverige på slutten av 1990- tallet.
Man ønsket å oppnå et adekvat rehabiliteringstilbud for brukerne gjennom målrettet samarbeid mellom det psykiske helsevernet og den kommunale sosialtjenesten.
Kommunen fikk ansvar for planlegging, initiering og koordinering av de aktuelle tjenestene. Det psykiske helsevernet på sin side fikk ansvar for å behandle og utarbeide alternative behandlingstiltak.
En evaluering av psykiatrireformen konkluderte at man ikke hadde lyktes med å integrere mennesker med alvorlige psykiske lidelser i kommunene. Uklare roller og uklar ansvarsfordeling mellom den kommunale tjenesten og spesialisthelsetjenesten ble pekt på som hovedutfordringene i samarbeidet.
Basert på empirisk studie har Magnusson & Lützén (2009) forsøkt å identifisere faktorer som påvirker det tverrfaglige samarbeidet om denne målgruppen.
Studien har søkt å belyse nærmere hvilke forhold som påvirker det tverrfaglige teamarbeidet om mennesker med langvarige alvorlige psykiske lidelser bosatt i en bykommune i Sverige.
Undersøkelsen fokuserte på synspunkter og erfaringer hos helse- og sosialfaglig personell tilsatt ved ulike etater i en og samme kommune, samt fagpersonell fra det psykiske helsevernet.
Undersøkelsen baserer seg på fokusgruppeintervju. Denne kvalitative metodiske tilnærmingen ble valgt fordi den er godt egnet for å få frem deltakernes inntrykk og erfaringer knyttet til temaet.
Det ble gjennomført to intervjuer med fagpersonell fra spesialisthelsetjenesten, og tre intervjuer med kommunalt ansatt fagpersonell. Samtlige av de i alt 32 informantene var psykiatriske sykepleiere eller psykisk helsearbeidere.
Funn i studien viste at faktorer som påvirker det tverrfaglige samarbeidet kan sorteres i henholdsvis eksterne faktorer knyttet til organisering, og mellommenneskelige faktorer.
Mangel på felles omsorgsplaner og faste møtetidspunkt ble identifisert som faktorer som trolig bidrar til kommunikasjonsproblemer. At partene hadde ulike ideologier, samt ulike mål og syn på pasientens behov virket også hemmende på samarbeidet. Det rådet dessuten en del usikkerhet med hensyn til hvordan en kunne utnytte hverandres kompetanse.
Det er et helsepolitisk mål at mennesker med alvorlige, langvarige psykiske lidelser skal få et helhetlig og tilrettelagt behandlingstilbud.
Studien påpeker behovet for at de kommunale tjenestene og det spesialiserte psykiske helsevernet finner effektive måter å samarbeide på, for å ivareta det felles ansvar de har overfor målgruppen.
Referanse: Magnusson, A., & Lützén, K. (2009). Factors that influence collaboration between psychiatric care and CSSs: experience of working together in the interest of persons with long-term illness living in the community. Scand J Caring Sci, 23, 140-145.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
