Å ha evne til å både begeistre og la seg begeistre er viktig for å lykkes med nye prosjekter. Det mener Henning Weider, leder av Frisk Bris.
NAPHA var på besøk høsten 2011, og fikk presentert Frisk Bris av engasjerte ansatte.
Bakgrunnen var et stort behov for mer helhet og forutsigbarhet i rehabiliteringsforløpet til den enkelte bruker. Tanken med prosjektet var å få til gode rehabiliteringstilbud ute i brukernes hjemkommune. Kommunen måtte derfor ha sentral rolle i å organisere og samordne de ulike tjenestene.
Sykehuset og NAV skulle på sin side bidra med faglige ressurser og kompetanse ut til kommunen. I prosjektet skulle det legges stor vekt på å mobilisere brukernes ressurser til å mestre sin egen livssituasjon, på å skape økt livskvalitet og aktiv deltakelse i samfunnet.
Konkret skulle det etableres et såkalt ”rehabiliteringsintegrert senter” hvor ulike brukergrupper skulle følges opp basert på forpliktende samhandling mellom brukerne, kommunale tjenester, NAV og sykehuset.
Prosjektet ble bl.a. sett i sammenheng med gjennomføringen av samhandlingsreformen og den nye NAV-reformen. Et sentralt mål i NAV-reformen er å få flere mennesker ut i arbeid, utdannelse og aktivitet, noe som forutsetter økt satsing på aktiv rehabilitering.
Frisk Bris ble navnet på prosjektet, som er et mestrings- og rehabiliteringssenter i Bamble kommune. Senteret drives av Bamble kommune, Sykehuset Telemark og NAV.
Hensikten med senteret er å følge opp personer med sammensatte helsemessige utfordringer i kommunen der brukerne bor.
For å sikre samhandlingen er det skrevet en samhandlingsavtale mellom partene.
Frisk Bris jobber i ulike faser - fra henvisning til Frisk Bris, til personene kommer i en varig aktivitet. Brukere henvises til Frisk Bris fra både NAV, kommunale tjenester , Sykehuset Telemark og fastlegene.
Brukeren er normalt inne i et 12 ukers grunnleggende program på Frisk Bris. Etter avsluttet program følges den enkelte bruker videre opp fra Frisk Bris i samarbeid med det øvrige hjelpeapparatet.
Det er et grunnleggende element i Frisk Bris at brukerne skal gis hjelp til å ta ansvar for å skape endring i eget liv. Frisk Bris skal heller ikke ta over ansvar som andre faginstanser har, men skal ”spille sammen” med de instanser som har et faglig ansvar - tverrfaglig samarbeid.
Det handler om å kunne være tett på og sette inn ”støtet” der det trengs når det trengs.
Du kan finne mer informasjon om modellen her.
Målet med tiltakene er å få til varige livsstilsendringer i forhold til livskvalitet og mestring. Senteret bruker blant annet Individuell Plan (IP) i tett samarbeid med brukerne for å avklare deres drømmer/mål, og for videre å hjelpe bruker til å hjelpe seg selv og bli bevisst på livskvalitetsmål samt realisere disse. En aktiv rehabilitering for å få flere mennesker over fra passiv økonomisk bistand til utdanning, arbeid og aktivitet.
Dette gjennomføres ved et 12 ukers intensivt program (intervensjonsfase) på senteret, etterfulgt av oppfølging av den enkelte i inntil to år etter intervensjonsfasen.
Senteret er kreativt, tar i bruk alt av tilgjengelige virkemidler og er meget bevisst på personlig egnethet hos sine ansatte.
Å ha stor grad av fleksibilitet
Å være modig: Å tørre å gå litt utenfor rammene, og være personlig (ikke privat)
Å kunne være kreativ, oppfinnsom og utradisjonell, og finne og prøve nye løsninger
Hovedeffekten i oppfølgingen er å ikke tenke statisk i forhold til arbeidsoppgaver og ansvar, men ha fokus på ”hva skal til” og sette ressursene inn deretter, mener Weider. Videre å ha fokus på funksjon og ikke på profesjon.
Gjennom å ha flere kompetansepersoner å spille på, og gjøre det sammen og samtidig, er det mulig å hjelpe mennesker til å hjelpe seg selv. Dette er en videreføring og spissing av Frisk Bris-modellen.
I dag jobber Frisk Bris med 162 brukere på senteret, fordelt på følgende fire kategorier:
Frisk Bris sitt innhold og arbeidsmåte er i tråd med politiske føringer, og må også sees i sammenheng med den kommende samhandlingsreformen. Frisk Brisk er et tiltak hvor man går ”nye veier” i arbeidet med brukere, og i samarbeid på tvers av tjenester og forvaltningsnivåer.
Ut i fra målsetninger og aktivitetsnivå gjennomfører Frisk Bris en sjekk av status på bruker (stønadsform, deltagelse i arbeid, deltagelse i aktivitet, subjektiv helsemestring) både før, under og etter programmet.
Frisk Bris har oversikt over hvordan det går seks måneder, 12 måneder og to år etter gjennomført program i Frisk Bris. Dette gir oversikt over både kortsiktige og mer langsiktige resultater.
Resultater viser så langt at aktivitetsnivået for de som deltar øker både i forhold til arbeidsrelatert aktivitet og deltagelse i samfunnet for øvrig.
Evalueringen så langt viser at prosjektet har lykkes med å gi gode tilbud til ulike grupper brukere, og at prosjektet har blitt en viktig samhandlings- og utviklingsarena.
Målet er å lage en modell for hvordan man kan få til samhandling i praksis som fører til en positiv varig endring for brukerne. Dette kan ha stor overføringsverdi for andre deler av helsetjenesten med nødvendige lokale tilpasninger.
Frisk Bris får svært gode tilbakemeldinger fra brukere og samarbeidspartnere, og bidrar på den måten til å gi kommunen et positivt omdømme. Prosjektet har også fått positiv oppmerksomhet i media for sin virksomhet, og har blitt kjent langt utenfor kommunens grenser.
Ansatte har med bakgrunn i sitt gode kvalitetsarbeid blitt invitert til å orientere om prosjektet på konferanser og møter.
I år mottok prosjektet ”Helsedialogprisen” for god samhandling. Dette er en pris som administreres av Helse Sør-Øst og KS, og som deles ut årlig til kommuner, enkeltpersoner eller tiltak som har hatt betydning for utvikling av samhandlingsfeltet.
Bamble kommune valgte å støtte og stimulere dette utviklingsarbeidet, og gikk inn for ordinær drift av prosjektet selv om det medførte en viss økonomisk risiko.
Kommunen vurderte denne risikoen opp mot resultatene av prosjektet. Evalueringene viste at Frisk Bris har bidratt til å hjelpe mange mennesker videre i livet. Det medfører økonomiske besparelser for kommunen på kort sikt, men vil ikke minst på lengre sikt kunne bety store økonomiske besparelser for både kommunen og samfunnet for øvrig. For interesserte finnes saksframlegget som ble presentert for Bamble kommune her.
-Nå har Frisk Bris vært i ordinær drift siden januar 2011. Vi som jobber her tenker at Frisk Bris aldri skal "sette" seg, men være en fleksibel modell som endrer seg etter hva som gir best resultater og hva det til enhver tid er behov for, sier Henning Weider. Måten vi blir møtt på og den positiviteten som er hos NAV, Sykehuset og kommunen forøvrig er helt unik. Det gir masse energi, sier han videre.
Weider avslutter med at det som er mest gledelig er å se på resultatene for menneskene som fikk et tilbud i 2009, 2010 og 2011.
Det viser seg at de gode resultatene har vedvart over tid. Av de første åtte unge voksne som fikk et tilbud på Frisk Bris i mars 2009 er tre i ordinær jobb, to går på ordinær skole, en er i arbeidspraksis i ordinær virksomhet, en er høygravid mens en har flyttet.
Frisk Bris er et begrenset, men innovativt prosjekt som skal bidra til å møte de store helse- og velferdsutfordringene vi står overfor. Sånn sett er Frisk Bris et lite prosjekt som arbeider med ”de store spørsmålene”.
Prosjektet er på mange måter utradisjonelt, både når det gjelder hvordan man arbeider i forhold til brukere og når det gjelder finansiering. Denne utradisjonelle måten å arbeide på, kombinert med et sterkt engasjement hos de ansatte (og i styringsgruppa), er kanskje noe av forklaringen på at man har lykkes.
Se for øvrig egen presentasjon av Frisk Bris her.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
