Gruppen for pårørendeforskning har utspring i - og ledes av Institutt for Helsefag ved Universitetet i Stavanger. Flere fag- og FOU-miljø deltar i forskningsgruppen. På en nettverkssamling 24.11.11 ble et stort spenn av forskningsspørsmål, utfordringer og metoder presentert.

Innhold på samlingen

På samlingen ble pågående forskning og utviklingsarbeid innen temaet pårørende presentert, i tillegg til at problemstillinger innen fagområdet pårørendearbeid og pårørendeforskning ble aktualisert gjennom dialog. Noen av temaene som ble berørt  var metodiske utfordringer, implementering av forskningsbasert kunnskap, holdninger til erfaringskunnskap, samt ressursmessige og juridiske utfordringer knyttet til nytt lovverk og føringer i Samhandlingsreformen.

Bredt sammensatt forskningsgruppe

Forskernettverket ledes av Alice Kjellevold, dr. juris og førsteamanuensis ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger. I tillegg deltar forskerkollegaer ved samme institutt og Institutt for sosialfag ved UiS , Lærings- og mestringssenteret ved SUS, Pårørendesenteret i Stavanger, KORFOR, SUS (Kompetansesenter for rusforskning) og  Barns Beste Kompetansenettverk for barn og pårørende.

Mange deltakere

Førstelektor i sosialt arbeid, Helene Hanssen og, førstelektor i sykepleievitenskap Anne Norheim ledet sammen med Kjellevold seminaret. I tillegg til forskernettverket var Stavanger kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Landsforeningen for stoff og Landsforeningnen for pårørende innen psykisk helse, NettOpp, opplæringsenheten ved UIS, Helsedirektoratet og NAPHA representert. Se deltakerliste her. Kari Bøckmann fra Nordlandssykehuset som sammen med Kjellevold er forfatter av boka «Pårørende i helsetjenesten» var spesielt invitert.

Aktuell problemstilling for utvikling av kommunalt psykisk helsearbeid

"Mind the Gap" var tittelen på foredraget til Alice Kjellevold. Hun tok blant annet for seg forholdet mellom politiske signaler og pårørendes rettigheter. Blant annet påpekte hun at endringene i Helsepersonelloven vil  medføre et økt ansvar også for kommunale helsearbeidere til å gi informasjon og nødvendig oppfølging av barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige. En av problemstillingene som ble reist var spørsmålet om vi skal egne Barneansvarlige i kommunen. Kommunenes sørge-for-ansvar, som innebærer en plikt til å sørge for å høre på pårørende, sørge for at pårørende får opplysninger, veiledning, råd og opplæring ble også berørt. Det ble i den forbindelse reist spørsmål om kommunale Lærings og mestringssentra burde vært lovpålagt.

Pågående forskning presenteres

Helene Hanssen, UiS, presenterte første og andre del av forskningsprosjektet "Å nå pårørende tidlig". Studien er tredelt, med en litteraturstudie av aktuell forskning fra 2000-2011 og en kvalitativ studie med bruk av fokusgruppemetodikk. Temaet er «hvordan nå pårørende tidlig med støtte og informasjon». Foreløpige funn ble presentert, og publisering og rapport vil trolig gi viktige bidrag til utvikling av pårørendearbeidet etter at studien er avsluttet.

Rita Sommerseth, leder ved Institutt for Helsefag ved UIS presenterte en nettbasert studie, som er del tre av samme prosjekt. Sosiale medier er brukt for å spre en Questbackundersøkelse til pårørende. Metodiske utfordringer var tema ved presentasjonen.

Nytt om skam

«Skam som arv», en kvalitativ studie av barn i familier med rusavhengige foreldre, ble presentert av Grete Marit Delås, Institutt for sosialfag, UiS. Ulike former for, og opphav til skam undersøkes i studien. Forventede utfordringer i forhold til spredning og implementering av forskningsfunn til praksis ble diskutert.

Å ha med brukere i forskning

«Samarbeid med praksis» er tema for presentasjonen til Sverre Nesvåg, Kompetansesenter for rusforskning ved UiS. To poeng var sentrale i innlegget. Det ene var merverdien med å ha med bruker i forskning. Nesvåg uttaler at han i dag, etter å ha inkludert forskere med brukerkompetanse i sitt arbeid, ikke forstår hvordan har tidligere har kunnet forske uten denne kompetansen. Han fremhever kompetansen som viktig i alle ledd, fra å få tilgang til data, tolke data og delta i prosessen med meningsskaping ut fra data. Nesvåg poengterte videre at han refererer til både kvalitativ og kvantitativ forskning, når han framhever brukerkompetanse som avgjørende i forskning.

I tillegg presenterte han en plan for en ny samhandlingsmodell mellom fastlege og spesialisthelsetjeneste. Helseforetak og kommune vil sikre samhandling ved å være sammen. Behandling skal tilbys på tvers av eksisterende organisatoriske rammer, ved hjelp av felles kontorlokaler.  Et av målene er å nå pårørende tidlig. Juridiske barrierer som blant annet spesialisthelsetjenestens krav til henvisning, dokumentasjonskrav og takstordninger ble diskutert.

Familieorienterte behandlingsmetoder

Doktorgradsstudien "Konstruksjoner av problemer og løsninger i familieorientert rusbehandling" ble presentert av Ann Schanche Selbekk, Rogaland A-senter. Studier viser at familieorienterte behandlingsmetoder har god effekt både på endring av rusvaner, familiefungering og pårørendes behov. Denne studien vil se etter konsekvenser og sammenhenger mellom ulike terapeutiske utgangspunkt og familiehistorie i forhold til rus.

Prosjektet "Pårørende som ressursperson i sykehjemstjenesten" ble presentert av Anne Norheim, førstelektor i sykepleievitenskap ved UiS. Studien er kvalitativ og har et mål om å øke kunnskapsgrunnlaget for betydningen av pårørendefokus i sykehjem.

E-læringspakke for helsepersonell om pårørendearbeid

Utvikling av opplæringspakken i pårørendeinvolvering i tjenesteapparatet, et oppdrag Pårørendesenteret i Stavanger har fått fra Helsedirektoratet, ble presentert. Programmet er utviklet i samarbeid mellom opplæringsenheten ved UiS,  NettOpp og en privat aktør, Kjell Inge Torgersen. En effektiv opplæringspakke om pårørendearbeid, rettet mot helsearbeidere er løst ved å utvikle et e-læringsprogram. Programmet blir offentliggjort av Helsedirektoratet vår 2012.

Aktuell tematikk for psykisk helsearbeidere

Seminaret bidro til å gi et bilde av status for pårørendeforskning, aktualisere utfordringer innen feltet, samt bringe inn fagutviklingsprosjekt fra praksis. Erfaringene som ble drøftet, sammen med Kjellevolds innlegg bekrefter temaets relevans for utviklingen av psykisk helsearbeid i kommunene.