Tom Burns og Mike Firn har oversatt en teoretisk modell og gitt den en praktisk tilnærming i boken «Samhällsbaserad psykiatrisk vård : en handbok för praktiker»,
ACT har ingen god oversettelse til norsk, men kan best forklares med begrepet ”pågående og oppsøkende team-tjeneste utenfor sykehus”. ACT-team retter sine tjenester mot brukere med alvorlige psykiske lidelser. Det er brukere som ikke alltid har hatt god nytte av eksisterende tjenester, eller som ikke selv ser at de har behov for hjelp.
Begge forfatterne har siden 1994 vært tilknyttet et AOT-team i Storbritannia og er blitt belønnet med utmerkelser av det britiske helsedepartementet for sin innsats. Boken handler om hvordan man kan jobbe aktivt oppsøkende ovenfor mennesker med en alvorlig psykisk lidelse og den illustrerer en bred, faglig og helhetlig tilnærming til dette arbeidet. Det formidles mye faktakunnskap og forfatterne ønsker først og fremst å skrive en håndbok som retter seg mot praktikerne i feltet.
Assertive Outreach bygger på ACT – modellen og er et behandlingsalternativ til mennesker med alvorlige psykiske lidelser (psykoseproblematikk) alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk, som ikke makter å oppsøke hjelpeapparatet og/eller som selv ikke ser at de har behov for hjelp. Teamet er et tverrfaglig sammensatt team med god bemanning og skal i hovedsak levere og tilrettelegge for alle helse- og sosiale tjenester, dvs alle primær og spesialisthelsetjenester.
Oppfølgingen og behandlingsansvaret skal ligge hos teamet, inkludert ansvar for den medikamentelle behandlingen. ACT er en modell hvor en praktiserer case management med utgangspunkt i teamarbeid. I boka skriver Burns og Firn at målgruppa for AOT-teamene ofte har problemer med å etablerer tillitsfulle relasjoner. Med bakgrunn i sine erfaringer formidler de at det er sentralt å etablere en- til- en relasjoner til brukerne som ofte er mistenksomme og engstelige. Gjennom denne relasjonen kan en etter hvert utvide kontaktnettet og etablere kontakt med hele teamet.
Burn og Firn viser til at ACT er en organiseringsmodell basert på forskning og erfaring, som er tilpasset oppgaven med å levere effektiv og kunnskapsbasert behandling.
Forfatterne deler boka inn i tre deler. Den første delen er en innledning om begreper, fenomener og en redegjørelse for de ulike delene av ACT-modellen. I den andre delen (hoveddelen) beskrives holdninger, egenskaper og hvilken kompetanse helse- og sosialarbeideren trenger for å utføre godt psykisk helsearbeid, noe som viser hvordan boka har praktisk relevans og interesse. I ACT modellen har medisin en sentral plass og dette er omtalt i eget kapittel. Den siste delen er en guide som illustrerer daglig drift av et ACT-team. Gjennom hele boka veklegges Burn og Firns holdninger og tanker om at hjelperne i yrkesutøvelsen skal ivareta brukerens/pasientens verdighet og integritet.
Denne boka kan fungere som en håndbok for praktikere som arbeider aktivt oppsøkende. Forfatterne fremhever at målet i ACT-behandlingen er å være støttende for personens i hans eller hennes prosess mot et bedre liv. Dette er selvsagt et sentralt mål for alle hjelpearbeidere, men ovenfor målgruppen for ACT-team kan det være spesielle utfordringer knyttet til å etablere relasjoner preget av tillit og trygghet.
Boka er viktig og har høy relevans for praktikere innen kommune- og spesialisthelsetjeneste som er søkende etter ny kunnskap og erfaring, og den er anbefalt lesning fra fagpersoner innenfor fagfeltet. ACT teamet i Mosseregionen har brukt den mye i sin opplæring.
I løpet av de siste 2 årene er det etablert 14 team i Norge som jobber etter ACT-modellen. Boka gir et verdifullt bidrag til den dannelseskulturen det er ønskelig skal være retningsgivende for i den enkeltes helse- og sosialarbeiders møte med mennesker som sliter psykisk.
ACT har ingen god oversettelse til norsk, men kan best forklares med begrepet ”pågående og oppsøkende team-tjeneste utenfor sykehus”. ACT-team retter sine tjenester mot brukere med alvorlige psykiske lidelser. Det er brukere som ikke alltid har hatt god nytte av eksisterende tjenester, eller som ikke selv ser at de har behov for hjelp.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?