Samhandlingsreformen legger vekt på styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunen. Gjennom Folkehelseloven gis kommunen et bredt ansvar for folkehelsen. Oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker helsen skal utgjør grunnlaget for folkehelsearbeidet. Det stilles økt krav til systematikk, kunnskapsbaserte tiltak, prioritering og integrering av folkehensyn i kommunens aktiviteter. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom.

I løpet av de siste to årene har Folkehelseinstituttet utgitt to sentrale publikasjoner. Disse rapportene utgjør viktige referansedokumenter for intensjonene i Samhandlingsreformen.

Hva vet vi om forekomst av psykiske lidelser?

Høsten 2009 utga Folkehelseinstituttet en rapport over status for forekomst av psykiske lidelser i Norge (Mykletun et al., 2009). Rapporten beskriver forekomst av ulike psykiske lidelser og drøfter konsekvenser i et folkehelseperspektiv. Hovedbudskapet i rapporten er at angst, depresjon og alkoholmisbruk er de største utfordringene for folkehelsen. 

Hvem får psykiske lidelser og kan de forebygges?

Forfatterne av statusrapporten, publiserte året etter (2010) en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Her presenteres de fem største risikofaktorene for psykiske lidelser: lav sosioøkonomisk status, utestenging fra arbeidslivet, tilgjengelighet av alkohol, depresjon hos mødre, og mobbing eller isolasjon blant barn. I artikkelen fremheves det at dette er risikofaktorer som kan forebygges. Samtidig poengteres behovet for økt kunnskap om effektive forebyggende tiltak.  

Bedre føre var...

Folkehelseinstituttets rapport om forebygging ble utgitt i januar 2011. Rapporten er i stor grad basert på forskningsbasert kunnskap om tiltak som kan fremme psykisk helse og forebygge psykiske plager og lidelser. I hovedkapitlet gjennomgås forskning om forebyggende tiltak i kommunen, i oppvekstmiljøet på skolen og arbeidsplassen. Dette følges av konkrete forslag til tiltak.  De forebyggende tiltakene som vurderes som de viktigste – og mest sikre er:

• Høy sysselsetting
• Helsefremmende skoler
• Høykvalitetsbarnehager
• Forebyggende tiltak på eldresentre
• Hjemmebesøk til førskolebarn
• Styrking av foreldrerettigher
• Arbeid med bistand
• Grupper, kurs og programmer for mestring av angst og depresjon
• Programmer for forebygging av søvnproblemer

Tiltak må testes ut

I rapporten fremheves behovet for en forebyggingskultur som baseres på vitenskapelige evalueringer.  Det presiseres at dette må omfatte undesøkelser av om tiltakene lar seg iverksette slik de skal (implementering), om de virker (effekt), om de lønner seg (kost-nytte-effekt), og om folk vil ha dem (brukertilfredshet).

Referanser:

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). LOV-2011-06-24-29.

Helse - og omsorgdepartementet. St. meld.nr 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen - rett behandling på rett sted til rett tid.

Mykletun A, Knudsen, A.K., & Mathiesen, K.S. (2009) Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Folkehelseinstituttet, Rapport, 2009:8 

Knutdsen, A.K. Schjelderup-Mathiesen, K., & Mykletun, A. (2010). Hvem får psykisk lidelser og kan de forebygges? Tidsskrift  for Norsk psykologforening, 47, 536-538.

Major, E., et al., (2011) Bedre føre var.... Psykisk helse: helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:1.