Hvilke kulturer må ligge til grunn for et godt psykisk helsearbeid? Har det psykiske helsearbeidet en autonom og tydelig kultur? Hvilken betydning kan kulturen ha både som fenomen og uttrykk? Hva betyr kulturen for de rollene vi inntar og den behandling som utøves?

Vi kan prøve å innta et utenfrablikk på egen virksomhet. Kanskje dvele ved de store filosofiske spørsmål: Hvem er jeg? Hva betyr det jeg holder på med? Hvorfor gjør jeg det jeg gjør? Hva er rammene for mine avgjørelser eller handlinger? Vi vet litt om hvilke kulturer som har preget psykiatri/ psykisk helsearbeid opp gjennom tidene. Betegnelsen psykisk helsearbeid er et ledd i en historisk utvikling, fra å tenke medisinsk/biologisk/diagnostisk til å tenke mennesket som et erfarende vesen, preget av sin historie og sin kontekst.

Å se seg selv gjennom å møte andre

Kulturbegrepet er mangetydig. Vi har gjerne forskjellige meninger om hva kultur er og betyr for oss. Noen benevner kultur som ”en fellesnevner”, eller ”noe som bare er der”. Da jeg studerte antropologi for en del år siden, var det fokus på betydningen av å oppsøke og leve i andre kulturer. Det kunne gi en speileffekt. Kanskje kan vi, gjennom å møte andre og "fremmede" kulturer bli mer oppmerksomme på egen kultur, hvem vi er, hvilken betydning oppvekst har hatt og hvordan det påvirker holdninger og samhandling med andre.

Det er jo spennende i seg selv å tenke på hva som preger samhold, samarbeid og kommunikasjon mellom folk. Og det kan være ubehagelig, da vi kan stå i fare for å møte oss selv i døra. Men hva er det ”fremmede”? Er det annerledes nå enn før? Har vi blitt mere åpen, og for hva?

Vi er kulturelle vesener

Kulturbegrepet stammer fra det latinske colere eller cultura, som betyr å dyrke, bearbeide eller kultivere. Det er nærliggende å spørre; hvordan kultiveres psykisk helsearbeid, og av hvem? Thomas Hylland Eriksen definerer kultur som ”ferdigheter, oppfatninger og væremåter personer har tilegnet seg som medlem av et samfunn”. Definisjonen er generell, og viser til flere sider av menneskers samhandling med omverdenen. Den peker på det vi gjør, ut fra noe vi har lært gjennom historie og tradisjoner. Samtidig viser den til at vi kommuniserer med vår måte å være på. Kultur en dermed ikke noe statisk, men noe prosessuelt.

Vi sier at det er viktig å se mennesket i sin helhet. Kulturen må være en del av denne helheten. Vi kan si det slik at vi er kulturelle vesener; vi er påvirket av vår fortid og nåtid, vi uttrykker oss i språk og koder som skal angi hva vi står for og hvem vi er.

Kultur, rammer og meningsskaping

Meningsskaping påvirkes av mange faktorer, av det vi lærer, det vi gjør, det vi kanskje ikke vet hvorfor vi gjør. Sånn er det bare… Og språket vi bruker. Hva kjennetegner språket innen psykisk helsearbeid? Før i tiden, da jeg jobbet som psykiatrisk sykepleier – i psykiatrien -, var ord som omsorg, pleie, hjelp, nærvær framtredende og reelle i det praktiske arbeidet. Varm melk med honning ved leggetid for eksempel.

På den annen side var virksomheten også preget av regler og makt. Pasientene ble nekta røyk før kl. 6 om morgenen. Reglene var en del av kulturen. Dette kjentes som et sterkt ubehag. Og jeg brøt reglene, vel vitende om at jeg kunne bli beskyldt for å bli manipulert osv. Å si at sånn var det bare, er for defensivt. Det er all grunn til å være selvkritisk. Se for øvrig en artikkel av Anders Johan W. Andersen i tidsskriftet Psykisk helse og rus, nr.2-2012. Her gjør han seg noen refleksjoner om hvordan fagfolk forholder seg til psykiatriens historie.

Empati under press

Hvilke begrep er beskrivende for psykisk helsearbeid i dag? Reformer og retningslinjer fokuserer på samhandling, deltagelse, relasjoner, brukermedvirkning og endring. Samtidig vet vi at ledelsesmodellene i stor grad preges av New Public Management (NPM), der effektivitet, nytte, produktivitet og produksjonsenhet er sentrale begreper. Er mennesker produksjonsenheter? Hvordan kan disse begrepene til sammen få et praktisk innhold i samme fagområde og virksomhet? Filosofen Arne Vetlesen har brukt betegnelsen ”empati under press”. Han mener at NPM reformer i psykisk helsevern gjør at helsepersonell kommer i skvis mellom krav om økt effektivitet og faglig og moralsk integritet.

Bli bevisst kulturelle rammer

Tatt i betraktning denne utviklingen og disse ledende verdiladede begreper, hvilken kultur preger det psykiske helsearbeidet vi står for og utøver? En måte å beskrive og formidle kultur på, er gjennom fortellinger. Betydningsfulle erfaringer som kan si noe om identitet, holdninger og verdier, måter å handle på. Det representerer en type kunnskap som kanskje vanskelig lar seg uttrykke på andre måter. Gjennom refleksjoner og et utenfrablikk kan slike historier være et godt utgangspunkt for utvikling av forståelse og ny kunnskap. En kan bli mer bevisst på de kulturelle rammer som legger grunnlag for egen virksomhet og hvilken kultur en vil være med på å skape eller styrke.

Lage nye kulturer gjennom kunst og kulturuttrykk?

I beskrivelsen av kultur skilles det gjerne mellom kultur som fenomen og kultur som aktivitet. Vi uttrykker oss gjennom kultur. Aktiviteter, kunstuttrykk, musikk, litteratur. Kanskje er nettopp det en måte å forstå på. Å uttrykke seg gjennom kulturelle virkemidler kan øke forståelsen for kulturen som finnes der vi er. Hvis vi bruker et utvidet kulturbegrep, kan også kultur som uttrykksform integreres. Antropologen Tylor definerte kultur slik; ”Kultur er det komplekse hele som inkluderer kunnskap, tro, kunst, lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært i egenskap av å være samfunnsmedlemmer.”

I boka "Kunsten som beveger" skriver vi om at en gjennom ulike kunstuttrykk kan skjerpe synet og oppmerksomheten. Det vil si at en kan "gå veien om" kunsten for å se bedre, få øye på noe annet, se noe en ikke har sett før. Kunst betyr egentlig "kunnen" (på tysk). Filosofen Benedetto Croce definerer kunst som "visjon". Det vil si at vi gjennom kunsten ser noe annet. Les mer om dette i beskrivelsen av boka.

At kunst-og kulturaktivitet er betydningsfullt vet vi. Forskning viser at det har positive virkninger for helse og hverdagsliv. Dette kan vi se i sammenheng med mening og mestring, knyttet til en salutogenetisk tankegang.

Det kan også avmystifisere psykiske lidelser ved å skape forståelse for at det sårbare er et generellt menneskelig trekk. Det gir rom for refleksjon. Det gir mer helse, og det er terapeutisk.

Befriende teater

For en tid tilbake samarbeidet jeg med en gruppe brukere i et teaterprosjekt. De laget en sketsj som het ”Ordbutikken”. Ord som klem, omsorg og kjærlighet var på ønskelista. De var imidlertid gått ut på dato. I stedet var det tilbud om ord som støttegruppe, individuell plan og empowerment. På vei ut av butikken fikk kunden med seg ”en pedagogisk terapeutisk startpakke”, alt i ett!

Dette var et samarbeid mellom studenter ved en høgskole, ansatte på det aktuelle distriktspsykiatriske senteret og mange brukere. Det var et tankevekkende og morsomt samarbeid. (En vitenskapelig artikkel om dette prosjektet er under utarbeidelse). Mange tema kom opp i løpet av prosessen; hva er behandling, og hva er terapeutisk? De snakket om at teaterprosjektet var befriende, en terapifri sone som ga muligheter for nye oppdagelser. ”Dette er terapeutisk”, sa de. En slik måte å jobbe sammen på kan være bevisstgjørende for mange. Det kan rede grunnen for mange diskusjoner; Hva som virker, og hvorfor det gjør det. Samt roller, kultur og samarbeidsformer.

Helt avslutningsvis; hva skal dette lede til?

Her har jeg altså blandet kulturbegrepet, med henvisning til to definisjoner på kultur. Kultur som ferdigheter, oppfatning og væremåter - som en måte å være og handle på. Og kunst og kulturaktiviteter. Kanskje kan vi si at kunst og kulturaktiviteter kan gi en større åpenhet og sette søkelys på kulturen som sådan. At vi utvikler nye samarbeidarena der kunst og kulturaktiviteter inngår. Noen spørsmål til slutt;

• Hvilke kulturer må ligge til grunn for et godt psykisk helsearbeid?
• Hva betyr kulturen for roller og samarbeid?
• Hvordan kan kunst og kultur ha en betydning i psykisk helsearbeid?