I Elisabeth Sortland Sande sin masteroppgave ”Bruker og hjelper – komplementære roller under gjensidig påvirkning” blir fagrollen undersøkt i lys av brukeres rett til medvirkning.
Elisabeth Sortland Sande sin masteroppgave ”Bruker og hjelper – komplementære roller under gjensidig påvirkning” er skrevet som en del av masterstudiet i Helse- og sosialfag med fokus på brukerperspektiv ved Universitetet i Stavanger. I studien undersøker hun hvilke følger idealet om brukermedvirkning får for rollen som fagperson.
Artikkelen ”Brukermedvirkning – hva betyr det for fagrollen?” bygger på masteroppgaven og ble publisert i tidsskriftet Psykisk Helse og Rus nr. 1, 2011.
Når brukerens medvirkning settes opp mot faglig forsvarlighet, utfordres rollene i forholdet mellom bruker og hjelper, skriver Sande i artikkelen. Fagrollen og brukerrollen er gjensidig definert og når den ene endres vil det få følger for den andre.
Ifølge Sande kan dette bli en kamp begge taper, eller et samarbeid med ulike roller som begge parter tjener på.
Sande fremhever at likeverdighet er en verdi som ofte løftes frem når vi snakker om brukermedvirkning.
Slik Sande ser det, bør forholdet mellom bruker og fagperson preges av forståelse for og aksept av hverandres roller. Fagpersoner og brukere må posisjonere seg slik overfor hverandre at både fagkunnskapen og brukerens erfaringskunnskap kommer til sin rett.
Slik kan også likeverdigheten sikres i et forhold som må være asymmetrisk når det kommer til å inneha fagkunnskap, mener Sande.
Hvis maktforholdet mellom brukerrollen og fagrollen ses på som statisk, hvor den ene parten får makt på bekostning av den andre, vil fokuset på brukermedvirkning kunne føre til en negativ maktkamp, ifølge Sande.
I stedet mener Sande at en forståelse av maktbegrepet som ekspansivt er mer nyttig. Da kan begge partene styrke sin posisjon uten at det går på bekostning av den andre parten. Dette er fordi ekspansiv makt handler om alle kan få mer makt gjennom koordinering og økt gjensidighet, sier Sande i artikkelen.
Empirien i masteroppgaven til Sande viser også at det er det ulike roller mellom fagpersoner som jobber med brukere innenfor et behandlingsopplegg, og de som jobber med oppfølging i brukerens hverdagsliv.
Det ser ut til at fagpersoner som jobber nært brukerens hverdagsliv har en økt sensitivitet for hvor mye inngripen som er akseptert uten at det krenker respekten for den enkelte, ifølge Sande.
Sande viser i masteroppgaven at retten til brukermedvirkning ikke alltid fører til bedre tjenester for brukerne. Dette knyttes til situasjoner hvor fagrollens utvikling stopper opp og reduseres med fare for en faglig uforsvarlighet.
Fagrollen påvirkes av helsepolitiske verdier og strømninger, poengterer Sande. Profesjonsetiske hensyn kan komme i konflikt med slike føringer når disse ikke bidrar til å bedre helse og velferd.
Ifølge Sande må kvalitetsforbedring av tjenestene også være en del av idelogien bak brukermedvirkning.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
