Hvilke faktorer opplever og erfarer personer med psykiske vansker som viktige for deltakelse i utdanning og arbeid?
Fleksibilitet og skreddersøm er viktig for å sikre en god prosess tilbake til arbeidslivet.
Fleksibilitet og skreddersøm er viktig for å sikre en god prosess tilbake til arbeidslivet.
Rapporten er utført av AFI-forsker Reidun Norvoll på oppdrag fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og publisert i februar 2012. Rapporten tar for seg arbeid og utdanning sett med brukernes øyne.
31 personer fra ulike tiltak og stillinger som Fontenehuset, Kilden, Medarbeider med brukererfaring(MB) og erfaringskonsulenter har deltatt i 5 gruppeintervjuer. 20 kvinner og 11 menn med stor spredning i alder – men de fleste var mellom 30-50 år.
Følgende problemstillinger blir belyst:
Arbeid skaper livskvalitet og sosial integrasjon – og er viktig for selvidentiteten. Slike kvaliteter gir motivasjon for å komme tilbake etter en sykdomsperiode. Man er til nytte og bidrar til et sosialt fellesskap. Den økonomiske situasjon kan ofte bli bedre – og gir en mulighet til å bli uavhengig av NAV. Arbeid og meningsfull aktivitet gir mestring og sosial status.
For at flere mennesker med psykiske vansker skal ut i utdanning og arbeid handler det om holdningsendring, åpenhet og økt kunnskap. Det må finnes flere deltidsjobber og varierte veier til arbeid og aktivitet. Det bør utvikles ulike typer ordninger med kontaktpersoner/veiledere som kan støtte opp på skolen og i arbeidslivet, styrke de psykiske helsetjenestene om utdanning og arbeid og bygge ut likemannsressursene.
Det er viktig å se at brukere med psykiske lidelser er forskjellige. De gjenspeiler allmenne samfunnsmessige utfordringer i skole og arbeidsliv, men er sårbare. Derfor er empowerment og støtte til egenutvikling viktig. Rapporten understreker betydningen av endringer i skole og arbeidsliv for å redusere ”gapet”, samtidig som det bør være fokus på varierte tiltak på ulike nivå for å tilpasse bedringsprosessene på en god og individuell måte. Aktivitet og ordinært arbeid må sees i sammenheng.
I dag er det en stor faglig og arbeidspolitisk diskusjon om man bør satse på skjermede tiltak, kvalifisering før arbeidsutprøving eller kvalifisering på arbeidsplassen som i
Supported Employment eller IPS – Individual Placement and Support.
Beskrivelsene til brukere i denne rapporten peker på at dette er individuelle behov som må skreddersys, også på tvers av diagnoser. Man bør tilstrebe fleksible løsninger – som sikrer samtidighet eller to-sidighet i tilbudet. Samtidighet i behandling og attføring – at man jobber med grunnproblemer ifht det psykiske – og at man får tilbud om ulike varianter av arbeidsrettede tiltak.
Norvoll, Reidun (2011): Jeg vil ikke stå utenfor. Arbeid og utdanning sett med brukernes øyne. Oslo.
Arbeidsforskningsinstituttet. AFI-notat, 2011: 10.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?