Lett tilgjengelige, kommunale lærings- og mestringssentra (LMS) kan bidra til at brukere opplever mer kontinuitet når de beveger seg mellom helsetilbud.
Det sier leder Sylvia Buyle ved Narvik kommunale Lærings- og Mestringssenter. LMS-tilbud kan være et alternativ for alle; enten du står du i fare for å utvikle et helseproblem og ønsker å forebygge, eller om du er bruker av eller venter på kommunale helsetjenester. Pårørende kan også ha nytte av tilbudet. De som ønsker et LMS-tilbud kan henvende seg direkte til prosjektleder eller kursleder. Dette gjør at en unngår unødig byråkrati og forsinkende saksgang.
NAPHA møter Gunnar Nordeng som nettopp har fullført kurset Matlaging/ kosthold ved Narvik kommunale Lærings- og Mestringssenter. Kurset er et av flere kurs som er rettet mot personer med ROP-lidelser.
- Det er viktig å få et tilbud som kan gi meg en driv, sier Nordeng, og forteller at plagsomme tanker kan utvikle seg negativt om han ikke får et puff. Det verste er ventetida; fra behandlingen er gjennomført, til han får et kommunalt helsetilbud.
-Ettervernplanen var der, men det tok tid, sier Nordeng. Han opplevde det kommunale LMS- tilbudet som en redning, og sier at det skiller seg fra det ordinære tjenestetilbudet.
-Det er nyttig å komme på kurs etter behandling. Det gir en trygghet. Man lærer å bli mer åpen når man er på et slikt kurs sammen med andre. Kurset har gitt meg lyst til å få til noe selv. Jeg trenger ikke noen som står over meg. At kurset foregikk på et vanlig kjøkken med ordentlig utstyr passet meg bra. Blandingen av teori og praksis var også fin. De fire kursdagene fra klokka 11.00-14.00 har fått meg i gang med noe positivt. Det jeg lærer tar jeg også i bruk hjemme, sier han.
Anne Marie Hanssen er en av kurslederne. Hun poengterer viktigheten av at LMS-tilbudene gis der folk er kjent.
-Dette er til hjelp når de gradvis skal venne seg til tanken på å delta på kurs eller på å ta i bruk lærings- og- mestringsstrategier for å få en bedre hverdag. At kursene gis på de kjente arenaene kan senke terskelen for å melde seg på. Brukere av Treffstedet kan se at kurstilbudet ikke er så krevende, og kan melde seg på neste gang, sier hun.
Essensen i Standard metode, som senteret anvender, er at brukerkunnskap og fagkunnskap vektes likt når man planlegger og gjennomfører lærings- og mestringstilbud. Buyle forklarer at LMS-tilbudene skal dekke behovet som fagtjenestene, brukerne og brukerorganisasjonene påpeker.
-Det er gjort en omfattende kartleggings- og informasjonsjobb for å få tjenestene og organisasjonene til å videreformidle behovet til brukerne og medlemmene, sier hun.
Utformingen av kursene «Matlaging/kosthold» og «Kom i form» er inspirert av Samhandlingsreformen (lenke) og Helsedirektoratets tipshefte Fysisk aktivitet og psykisk helse» IS-1670. Førstnevnte kurs, som akkurat er avslutta, består av en kombinasjon av teori om kosthold og ernæring og praktisk øvelse i matlagning.
Begge kursene er utviklet i samarbeid mellom Rus- og Psykiatritjenesten i Narvik, Narvik KLMS og en erfaren bruker av Rus- og Psykiatritjenesten, Roald Nygårdsvold. Nygårdsvold sier at han opplever arbeidet som meningsfullt.
-Brukerperspektivet og meningene mine blir hørt, så lenge de økonomiske rammene tillater det, sier han.
Representantene fra tjenestetilbudene hevder at brukerrepresentasjon i planleggingen er avgjørende for kvaliteten på tilbudet. Like viktig som god planlegging er at deltakernes tilbakemeldinger underveis i kurset bidrar til å justere kursen, for eksempel i form av vekting av teori og praksis.
Evaluering av tilbudene gjennomføres konsekvent. Tid og rom til å dele erfaringer poengteres av kursarrangørene og trekkes fram av kursdeltakerne som essensielt.
Buyle ser at hennes tjeneste setter i gang tilbud som tjenestene ellers ikke ville fått til. Hun tror grunnen er at arbeidsformen er å dele ansvar mellom flere. Fagtjenestene står sammen med brukere for faginnhold, mens det kommunale LMS- et tar initiativ til møter, drar prosessen og tar ansvar for den praktiske del av driften.
-Jeg kan sørge for at alle blir hørt og stille de dumme spørsmålene fordi jeg står utenfor fagtjenestene. Derfor får vi til noe», sier hun.
Bare kurset i gruppeledelse, som gis til helsepersonell i kommunen, er i sin helhet Narvik KLMS sitt ansvar. Dette kurset skal bidra til at helsepersonell blir bedre ”pedagoger”, noe som igjen vil komme brukerne til gode. På dette kurset er brukerrepresentantene ansatte i helsetjenesten i kommunen. Senteret tar også ansvar for at alle tilbud blir evaluert etter NKLMS sine standardprosedyrer.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
