Jeg følte meg som en fremmed blant venninner som lo og snakket om gutter. For meg var livet mørkt og meningsløst. Da jeg kuttet meg første gang som 14-åring, kjentes det som en lettelse, forteller Karianne Zachariassen.
Bladet Psykisk Helse har et intervju med Karianne Zachariassen i nummer 2, 2012. Hun forteller om sin vei utav selvskading. En oppvekst med alkoholisert mor, psykisk syk far og to yngre brødre gjorde at hun altfor tidlig tok mye ansvar i hjemmet. I ettertid synes ikke Karianne det var noe rart at nettopp hun begynte å skade seg.
Mens vennene mine var opptatt av ungdomstiden, gikk jeg rundt og følte meg annerledes og hadde dårlig samvittighet for både mamma og brødrene mine. Situasjonen hjemme var mitt ansvar, følte jeg. Jeg ønsket sterkt å være som venninnene mine, og smile og le. Etter at jeg skadet meg første gang, klarte jeg å være litt mer som de andre.
Hun forteller at lettelsen varte ikke lenge. Det skulle stadig mer til for å få samme effekt. Til tider ble selvskadingen en besettelse som tok oppmerksomheten 24 timer i døgnet.
Det var lett å skjule selvskadingen. Ingen spurte hvorfor Karianne hadde langermet genser på de varmeste dagene om sommeren. Først når hun kom på videregående reagerte en lærer. Hun torde å spørre hvorfor jeg var så trist. Voksne må se barn og unge som lider, og stille spørsmål.
Det å sette ord på tanker og følelser er vanskelig. Man mangler ord og svarer "vet ikke" i mange sammenhenger. Det var veldig tøft av psykologen å tåle det. Heldigvis kom hun på at jeg kunne skrive ned tankene mine - og det førte etterhvert til at jeg klarte å snakke om og kjenne på følelsene. Det var vondt å få tilgang til alt det vanskelige jeg hadde stengt av - men nødvendig for å finne årsaken til at jeg skadet meg.
Pekefingerholdning - du må slutte med selvskading - fungerte ikke for Karianne. For meg var det viktig ikke å bli fratatt enhver mulighet til å skjære meg. Å ha den muligheten var min sikkerhetsventil. Når all terapi dreide seg om skadingen - og ikke alternativene til å skade seg - økte trangen. Hun mener dette bidro til at det tok så mange år før hun klarte å slutte med selvskading.
Det er mye som er skrevet om tema Selvskading, og her er noen tips:
Hvis du ønsker du å snakke med noen eller opprette samarbeid med Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord - LFSS - finn kontaktinformasjon på nettsidene deres.
-Kontrasten mellom den jeg var som fjortenåring og den jeg er idag, er enorm. Jeg var en alvorlig deprimert jente som ikke fant mening med livet. Alt var bare vondt. I dag er jeg lykkelig over å kunne sitte her og nyte en kopp kaffe. Jeg vet jeg har hele livet foran meg og vet jeg kan takle det meste.
I denne reportasjen forteller Karianne Zachariassen om en lang prosess ut av selvskading. Nå har hun ikke skadet seg på over 5 år. Hadde hun fått bedre og riktigere hjelp hele veien, kunne prosessen vært kortere, sier hun.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
