Ungdom kan få bedre styring over eget liv ved å sette seg mål for hvor de vil, og få nødvendig støtte til å nå målene.
Det koster samfunnet mye når ungdommer faller ut av videregående skole, eller ikke fullfører med gode nok karakterer til å komme inn i lærlingordninger. Arbeidsavklaringspenger, individstøtte og uføretrygd blir da lett resultatet.
Det er viktig å fange opp unge som sliter i skolen før de har opplevd gjentatte mislykkede forsøk på å mestre hverdagen. Når tjenesteytere oppdager problemer, må de bli flinkere til å få med seg samarbeidsparter for å få til endringer i barnets eller ungdommens hverdag.
Problemer avdekkes hos noen allerede i barnehagen, men ofte først i skolen av lærere og SFO-ansatte. Problemene forsterkes gjerne jo eldre barnet blir, og kravene fra systemet øker. Problemene kan bestå av blant annet manglende sosialkompetanse, faglige problemer, utagering og mistilpasning til systemet.
Bruk av koordinator og individuell plan innebærer tett samarbeid mellom brukere, koordinator og de ulike tjenestene. Ved å jobbe sammen om en plan som brukeren har vært aktivt med på å utforme blir det lettere å få tjenestetilbudene til å utfylle hverandre. Tiltak kommer i riktig rekkefølge, og på et best mulig tidspunkt.
Samarbeidet med brukeren selv er det viktigste for å få til endringsarbeidet ved hjelp av individuell plan. Hvis ikke bruker er rede til endringsarbeid må fokuset være på veiledningssamtaler for å motivere bruker.
Samarbeidet bør startes ved at koordinator og bruker tar seg tid til å bli kjent med hverandre, kartlegge brukers ressurser og mål, og se på hvordan målet kan nås. Neste trinn blir å kontakte samarbeidsparter for å nå målet.
Ofte blir vi for opptatt av raske resultater. Vi må sette av nok tid til avklaring av roller, ansvar, forventninger og mål for samarbeidet.
Spørsmål som må besvares er:
Brukere er unike individer, med individuelle målsetninger for sine liv. Skrittene mot måloppnåelse kan for noen være store, mens andre tar små skritt. Noen trenger ett år, andre kanskje fem år for å nå sine mål. Husk å feire delmål som oppnås underveis!
En ung gutt begynte allerede i ungdomsskolen å skulke skolen. Han viste aggressiv atferd mot alle rundt seg. Flere instanser forsøkte å bidra. Han begynte å kombinere skole og arbeid allerede i ungdomsskolen. Arbeid gikk stort sett greit, men han var ikke motivert for skole.
Mor tok kontakt for å få koordinator og individuell plan på vegne av gutten. Gutten var ikke interessert i deltagelse på dette stadiet: ”Funker ikke allikevel.” Etter mange forsøk på å finne de rette samarbeidspartene er vi nå dette teamet: Mor, gutten, NAV, fastlege, videregående skole og koordinator i kommunen. Arbeidsgiver samarbeider via skolen. Målet hans er fagbrev, og at han skal klare å bo for seg selv. Gutten er nå med på noen av møtene, og kommer selv med innspill. Det har tatt tid å bygge tillit.
Gutten begynner nå å jobbe mer bevisst med skole, og får tilrettelagt undervisning. Fra arbeidsgiver får han meget positive tilbakemeldinger. Han har fått arbeidsavklaringspenger. Fastlegen følger opp med samtaler. Mor er viktig bidragsyter i forhold til å jobbe med bevisstgjøring. Med en klar plan og tett samarbeid er vi nå på rett vei.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
