Kunnskapsbasert familiesamarbeid, eller psykoedukasjon, er anbefalt i Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser.

Se nye, nasjonale retningslinjer ved psykoselidelser.

Kommunene kan få behov for godkjente gruppeledere og økt kunnskap om metodikken når retningslinjene nå blir gjeldene.

I dag er Haugesund sykehus, Stavanger Universitetssykehus og Buskerud sykehus noen av fagmiljøene som tilbyr flerfamiliegrupper ved psykose. I tillegg til å gi tilbudet til familier ved psykoselidelser, tilbyr Oslo Universitetssykehus flerfamiliegrupper, blant annet ved spiseforstyrrelse. TIPS-miljøene i Oslo og Stavanger har drevet et omfattende opplæringstilbud til gruppeledere i metoden siden sent på 90-tallet.

Tiår med forskning

Omfattende forskning i flere tiår har vist at familiens rolle er avgjørende for forløpet ved for eksempel schizofreni. Expressed Emotion-forskningen (EE), fra USA, har vært av stor betydning for utvikling av dette fagfeltet. Skandinaviske fag- og forskningsmiljø har bidratt til å dokumentere effekt av psykoedukativ familiebehandling ved psykoselidelser. OPUS-studien i Danmark (2005) og TIPS-prosjektet i Norge (1997-2000) har begge inkludert psykoedukative flerfamiliegrupper i sine studier av behandling ved psykose. Resultatene av forskningen viser blant annet at tidlig intervensjon ved psykose, inkludert flerfamiliegrupper har effekt.

En eller flere familier i gruppe

Psykoedukative metoder kan sammenfattes som all form for strukturert behandling som omfatter kunnskapsformidling til pasient og pårørende, problemløsning av atferdsproblem, familiestøtte og krisehåndtering. Tilbudet kan gis til enkeltfamilier, eller til flere familier sammen. En flerfamiliegruppe kan bestå av fem-seks familier. (Hver familie kan delta med inntil tre familiemedlemmer).

I Helsedirektoratets utkast til nasjonale faglige retningslinjer ved utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser er psykoedukativt familiesamarbeid anbefalt på Nivå 1 (sterkeste grad av anbefaling). Enkeltfamiliegruppe anbefales i tidlig fase av psykose, mens flerfamiliegruppe anbefales når sykdommen har en alvorlighetsgrad som gjør at personen trenger langvarig hjelp.

Fast struktur viktig

Etableringen av gruppen starter med rekruttering og påfølgende individuelle alliansesamtaler  med den aktuelle familien samlet, eller med familiemedlemmene enkeltvis. Hensikten med samtalene er å bygge tillit, bearbeide erfaringer og gjøre forberedelser før start i gruppen. 

Undervisning om sykdom, prognose og behandling er sentralt, både i form av egne undervisningsseminarer og som en av metodene som anvendes i gruppemøtene.

Det er et viktig poeng at opplegget følger en fast struktur.

Varighet og gruppeledelse

Møtene holdes to ganger i måneden i to år. Hvert møte følger en bestemt struktur med fastsatt tid til til hver aktivitet.

En godkjent gruppeleder leder arbeidet i gruppene. Ved flere anledninger har flerfamiliegruppene fortsatt som selvdrevne grupper etter at gruppeleder har avsluttet sin to år lange deltakelse i gruppen.

Virksomme element

Følgende elementer bidrar til vellykket psykoedukasjon i grupper:

• Møtestruktur og ledelse, etter fastlagt mal, bidrar til forutsigbarhet og trygghet.
• Kunnskapsformidling, hvor familien får lære om sykdommen, og mestring av den.   
• Anerkjennende kommunikasjon, hvor gruppeleder bekrefter verbal og nonverbal kommunikasjon hos deltakerne, og med det stimulerer til verbalisering og grensesetting. 
• Trening i problemløsning, hvor gruppen løser hverdagslige problemer, etter en bestemt mal. Hjemmelekser, inkludert praktisk gjennomføring inngår. 
• Krisehåndtering, hvor familien trener på å håndtere tilbakefall av sykdommen, eventuelt ved hjelp av kriseplan.
• Følelsesmessig støtte og nettverksetablering. 

Erfaringsdeling og læring i gruppe sammen med andre familier kan, i tillegg til å virke sosialt styrkende, bidra til normalisering og gi sosial trening. Det kan også bidra til å redusere stigma.

Interessante studier!

Psykoedukativt, eller kunnskapsbasert familiearbeid er, som nevnt, dokumentert som effektiv i en rekke studier. Redusert fare for tilbakefall og reinnleggelser er den mest målte og tydeligste effekten.

• Les: Færre tilbakefall av psykose ved flerfamiliegrupper

Flere studier har i tillegg vist til positive resultater blant annet når det gjelder jobbdeltakelse, sosial fungering, økt livskvalitet og bedre oppfølging av medikamentell behandling.

Psykoedukativt familiearbeid kan i tillegg redusere familiens belastninger, målt blant annet i form av økt velvære og redusert behov for behandling for egen sykdom.

De fleste studiene viser at tilbudet må vare minimum ni måneder. McFarlanes modell for flerfamiliegruppe angir en varighet på to år, et tegn på tilbudets kvalitet, men en utfordring med tanke på ressursbruk i tjenestene. 

Når det gjelder forskning i Norge, konkluderer Bentsen (2003) i en oppsummeringsstudie med at enkeltfamilie- og flerfamiliebehandling gir like god effekt.

Utfordring for kommunehelsetjenesten

Implementering av flerfamiliegrupper som en integrert del av behandlingstilbudet ved psykose har av ulike årsaker vist seg å være krevende. De fleste gruppelederne er ansatt i spesialisthelsetjenesten, samtidig som helsepolitiske føringer tenderer mot et økt kommunalt behandlingsansvar. Dette gjør implementering av et behandlingstilbud av to års varighet i spesialisthelsetjenesten vanskelig, og aktualiserer utdanning av gruppeledere i kommunene.