I årene som kommer vil psykofarmaka måtte finne sin plass på lik linje med andre tilnærminger
I en redaksjonell artikkel i The British Journal of Psychiatry tar Peter Tyrer et tydelig oppgjør med det som i flere tiår har vært god latin i behandlingsmiljøene på psykisk helsefeltet: Selv om psykofarmaka har store og skadelige bivirkninger for mange av pasientene, finnes det intet alternativ.
Det ikke lenger bare skeive framstillinger i media eller sinte rop fra enkeltstemmer som peker på at kostnadene ved medisinbruken ofte er større enn gevinstene: nå viser også en økende mengde forskningsresultater at dette er tilfelle.
I årene som kommer vil psykofarmaka måtte finne sin plass på lik linje med andre tilnærminger. Dette er i tråd med synspunktene psykiateren Trond Aarre forfekter i Manifest for psykisk helsevern: Den medisinske tilnærmingen sitter ikke lenger i førersetet på psykisk helsefeltet.
Tyrer peker på at siden kombinerte terapier i liten grad er evidensbasert, vil vi måtte stole på kliniske ferdigheter, vurderinger og observasjonsstudier av alle typer, parallelt med nye tilnærminger til forebygging.
Det er en myte at pasienter med psykoselidelser aldri ønsker å ta medisiner. Tyrer har latt seg imponere av at pasienter både velger mellom ulike psykofarmaka og organiserer doseringen slik at medisinene best mulig lar seg kombinere med pasientens øvrige behov.
Samarbeid om medisinbruk vil forebygge tvangsbruk og er spesielt nødvendig når symptomene ikke er sterke eller når de ikke har spesielle sosiale konsekvenser, i følge Tyler.
Så langt Tyrer og hans artikkel. Det går imidlertid an, på bakgrunn av det Tyrer skriver, å stille noen spørsmål til refleksjon:
I hvilken grad får ansatte i 1. linje, som ofte ser mer til pasienten/ brukeren enn behandlerne i 2. linje, bidra med sine "kliniske ferdigheter, vurderinger og observasjoner" sammen med legen/ psykologen, pasienten og pårørende når beslutninger om medisinbruk skal tas? Har ansatte i 1. linje den selvtilliten som skal til for å melde sin interesse for å delta i denne typen behandlingsmøter?
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
