Det er store individuelle variasjoner i hvordan barn mestrer hverdagen med en psykisk syk mor eller far, viser en ny masteroppgave.
Økt kunnskap om hvordan barn opplever egen situasjon når mor eller far er alvorlig psykisk syk er et viktig bidrag for å bedre praksis og ivaretakelse av barn som pårørende. Dette var utgangspunket for mastergradsoppaven til Nina Osen.
Gjennom intervju med barn i alderen 12-19 har hun innhentet erfaringer med å være pårørende i voksenpsykiatrien, og barnas tanker om hva psykiatrien kan gjøre for å legge til rette for at de best mulig mestrer en slik situasjon.
Problemstillingene var følgende:
Undersøkelsen viser at barn i stor grad er oppmerksomme på foreldrenes psykiske lidelse, og at dette påvirker dem i deres hverdag. Graden av påvirkning og følelsesmessig belastning er individuell. Noen barn er mer sårbare og har behov for mer støtte og oppfølging enn andre. Det er viktig å kunne besøke mor eller far på avdelingen.
Barna legger ellers stor vekt på betydningen av informasjon, og at de får en forklaring på foreldrenes psykiske lidelse. De har behov for å kunne snakke med personalet alene uten foreldre tilstede. I disse samtalene ønsker de at det brukes et direkte, alderstilpasset og udramatisk språk. Mange har behov for at informasjonen gjentas, og at det tilbys flere samtaler.
Mange trenger hjelp til å kommunisere med foreldrene. De voksnes holdninger, atferd og bruk – eller ikke bruk av språklige begreper, påvirker trolig om situasjonen blir tabuiset eller vanskelig.
Barna gir klart uttrykk for at støtte fra andre i familien, venner, lærere eller andre voksne er til stor hjelp i den livssituasjonen de er i. Å delta i ulike idrettsaktiviteter eller ha en hobby, er også noe som virker positiv inn i hverdagen.
Flere funn i denne undersøkelsen bekrefter teorier om resiliensforskning, som viser at det er svært store variasjoner i hvordan barn opplever og reagerer på stress og risikofaktorer. En viktig implikasjon av dette for voksenpsykiatrien er at en foretar individuelle vurderinger av hver enkelt barns behov for hjelp og støtte når mor eller far har en alvorlig psykisk lidelse.
Nina Osen (2012). «Og så kom det noen og spurte: Har mamma’n din blitt gal..? Å være barn som pårørende i voksenpsykiatrien – sett med barn og unges øyne
Mastergradsoppgave i tverrfaglig helse- og sosialarbeid med fordypning i psykisk helsearbeid. Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for helsefag. Oppgaven kan lånes fra bibsys.no
Begrepet kan defineres som prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik.
(Michael Rutter, 2000.)
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
