Tilsetting av medarbeidere med brukererfaring er en av flere måter å styrke brukerperspektivet og brukermedvirkning i tjenestene på. NAV har utviklet et opplæringstilbud for medarbeidere med brukererfaring. Her er et av målet å bevisstgjøre deltakerne på hvordan egenerfaring kan nyttes som en ressurs i arbeidslivet. Helsedirektoratet har gitt ut brosjyren "Medarbeidere med brukererfaring- en ressurs". Bærum er en av kommunene som både har tilbudt utdanningen, og ansatt flere medarbeidere med brukererfaring i tjenestene sine.

I en masteroppgave har Ingrid Bjørkman og Kristina Pettersen gjort en kvalitativ studie ved to tjenestesteder i landet, hvor det er ansatt medarbeider med brukererfaring. Der har de spurt hva kollegaer synes om denne spesialkompetansen på arbeidsplassen. De analyserer rollen i lys av teori om modellæring, og har skrevet fire artikler fra studien.

Funn i studien, kombinert med tidligere forskning, tyder på at brukererfaring er en potensiell ressurs. Det er i midlertid forutsatt at rollen er avklart og forberedt i organisasjonen, kommer det fram i masteroppgaven.

Hva er en medarbeider med brukererfaring?

På landsbasis er rundt 100 personer ansatt med kompetansen «egenerfaring med psykisk lidelse».

Helsedirektoratet definerer medarbeider med brukererfaring som ”En ansatt som har psykisk sykdom eller rusmiddelproblemer og erfaring med hjelpeapparatet”. I tillegg til opplæringsprogrammet i regi av NAV, tilbyr flere regionale brukerstyrte sentra skolering av personer med brukererfaring. Høgskolen i Buskerud har evaluert utdanningen Medarbeider med brukererfaring i Nedre Buskerud.

Direkte og klare forventninger

Funn i den ferske masteroppgaven tyder på at modellæring som metode, bærer av håp, merkompetanse og større evne til å utfordre, er sentrale elementer i brukerkompetansen. Å ha egenerfaring gjør medarbeideren med brukererfaring mer kvalifisert enn en ordinær psykisk helsearbeider til å inneha rollen som kompetent, men likeverdig. Erfaring med egen bedringsprosess gjør at medarbeideren i seg selv representerer håp, og gjør han særlig egnet som veiviser og rollemodell. Studien viser også at medarbeidere med brukererfaring er mer direkte og uttalt i forventningene til brukeren, noe som knyttes til endring og positiv utvikling. Denne egenskapen forklares med at bruker og tjenesteyter her har en mer likeverdig relasjon, enn det bruker har til ordinært personale, noe som gis større potensiale for dynamikk og vekst.

Generøs og «profesjonell»

I følge studien er avklarte roller og tydelighet i forhold til egne opplevelser og sykdom viktig. Rollen som medarbeider med brukererfaring oppfattes av kollegaer som krevende. Det forventes både at du skal forholde deg til organisasjonens rammer, samtidig som du skal dele mye mer av ditt eget, enn hva som kreves av kollegaene. Du skal både by på deg selv og være "profesjonell".

Seks suksesskriterier

Visse forutsetninger må være til stede, for at brukerkompetansen skal kunne være en ressurs:

• Evne til inntoning og følelsesmessig kontakt med bruker framheves som en særegen og nødvendig egenskap.
• Evne til refleksivitet, og å bruke ens eget følelsesreportoar i terapeutisk arbeid er en utfordring for enhver psykisk helsearbeider, men fremheves som avgjørende for at brukererfaring kan nyttes i behandling.
• Balanse er sentralt. Mellom egenerfaring og andres situasjon og mellom nærhet og avstand.
• Ydmykhet i forhold til at den individuelle erfaringen nettopp er individuell, og ikke nødvendigvis generell.
• Språket mellom medarbeider med brukererfaring og bruker erfares å være mindre spesialisert og distansert.
• Behov for oppfølging og veiledning av medarbeideren med brukererfaring, da rollen er kompleks og krever tydelige rammer.

Konklusjon

Medarbeidere med brukererfaring beskrives å kunne bidra til å utvide og styrke kunnskapsgrunnlaget innen psykisk helsearbeid ved å bringe inn erfaringsperspektivet. Forfatterne mener det trengs videre forskning på mer detaljerte forhold knyttet til fenomenet, samt effektforskning. Det er også behov for å utvikle en teoretisk forankret kunnskapsbase hvor fenomenet inngår.

Kontaktinfo:Ingrid Bjørkman: imbjoerk@online.no