En studie blant brukere ved DPS viser at de ønsker seg tidlig hjelp når de er i krise, fra hjelpere de kjenner godt og som er åpne for dialog og refleksjon om hva som er den beste hjelpen.
Dette er noen av hovedfunnene i en artikkelen Experiences and preferences of users with major mental disorders regarding helpful care in situations of mental crisis, publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health i 2013.
19 brukere med psykoselidelse eller bipolar lidelse som hadde jevnlig kontakt med DPS ble intervjuet. Artikkelen beskriver brukernes erfaringer og ønsker for kontakten med hjelpeapparatet når de er i krisesituasjoner. Studien er en del av et større forskningsprosjekt som undersøker effekten av brukerstyrte innleggelser. De 19 som er intervjuet i denne første studien tilhører en målgruppe som kan være aktuell for tilbud om brukerstyrte innleggelser, men som ikke har fått tilbud om dette enda.
De som ble intervjuet formidlet tydelig hvordan de mente krisesituasjonene utviklet seg over tid og hvorfor problemene oppsto. Blant annet beskrev de at dette handlet om både pågående indre prosesser og ting som skjedde i omgivelsene.
Mange beskrev en ond sirkel som gjerne begynte med at de «meldte seg litt ut» og at de etter hvert begynte å slurve med medisiner og avtaler. Når de først etter en stund tok kontakt for å få hjelp opplevde mange ikke å bli tatt på alvor og fortalte da at de i økende grad trakk seg tilbake. Noen beskrev at de isolerte seg, sluttet å kommunisere og at de ble mer og mer mistenksom overfor omverdenen.
Mange beskrev også at de hadde utviklet egne strategier både for å unngå at en krise oppsto og for å håndtere hverdagen i perioder hvor de var mye plaget. For å unngå forverring forsøkte mange å opprettholde hverdagslig aktivitet, opprettholde søvnmønster, unngå stress og oppholde seg i trygge omgivelser sammen med personer de hadde tillit til. Noen brukte rusmidler for å håndtere økte symptomer, mens for andre var det vesentlig å holde seg unna rusmidler. Mange beskrev også at Tv-titting, musikk og bruk av PC hjalp dem til å fokusere på andre ting.
De som ble intervjuet gav uttrykk for at de i perioder har behov for hjelp, men at de har en høy terskel for selv å ta kontakt med hjelpeapparatet. Begrunnelsen er at de hadde erfaringer fra tidligere med at de blir misforstått, feiltolket og ikke blir tatt på alvor. Det de etterlyste var å bli møtt på behovet for hverdagslig prat og noen «å lufte» egne tanker med uten nødvendigvis å måtte fortelle hele sykehistorien.
Det de som ble intervjuet fremhevet som god hjelp var blant annet:
Gudde CB, Olsø TM, Antonsen DØ, Rø M, Eriksen L and Vatne S (2013): "Experiences and preferences of users with major mental disorders regarding helpful care in situations of mental crisis". Scandinavian Journal of Public Health, 41:185-190.
Artikkelen er den første artikkelen som er publisert fra et samarbeidsprosjekt som undersøker effekten av Brukerstyrte innleggelser ved DPS.
Prosjektet er et samarbeid mellom Nidaros DPS og Brøset Kompetansesenter / SIFER-Midt, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, NAPHA, Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling i Midt-Norge, KBT og Institutt for Samfunnsmedisin ved NTNU.
En medforsker med brukererfaring har hatt en sentral rolle i prosjektet. Denne delen av prosjektet kan du lese mer om her.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
