IPS-modellen, som er en evidensbasert metode, har vist seg å ha bedre resultater enn andre metoder når det gjelder å hjelpe mennesker til å få og beholde vanlig arbeid. Prosjektet VIPS (Vestfold IPS) er blant de første til å prøve ut IPS Individuell jobbstøtte i Norge.

For mange uten jobb

Utgangspunktet for å sette i gang prosjektet VIPS i Sandefjord, var at kommunene så at altfor mange unge med psykiske helseproblemer og/eller rusproblematikk sto utenfor arbeidslivet, til tross for at de ønsket seg ordinært arbeid.

-Løsningen på dette er at NAV og helse jobber sammen, sier Adeline Hansen, psykiatrisk sykepleier i Sandefjord og Helge Nes, avdelingsleder ved veilednings-og formidlingsbedriften Fønix. 

Hansen og Nes er ansatt i VIPS-prosjektet, og på NAPHAs samling for ACT-nettverk og NAV-ansatte, som ble gjennomført i Bergen 23.-24. januar, 2013, fortalte de om sine erfaringer.

Det blir spennende å følge prosjektet videre for å se hvordan IPS-modellen fungerer i Norge. Alle de seks pilotene som er igangsatt skal evalueres, og foreløpig vet man ikke hvordan denne modellen vil gi seg utslag i norsk kontekst. VIPS er det første av pilotprosjektene som har foreløpige resultater å vise til.

VIPS - for hvem? 

Alle som er i målgruppen kan få tilbud om å bli med i prosjektet. VIPS har organisert seg slik at søknader kommer fra sosialmedisinsk senter eller DPS. Det er altså behandler som sammen med sin pasient finner ut om VIPS kan være veien inn i jobb, og tar kontakt.

Nøytrale lokaler

VIPS er etablert i lokaler i Sandefjord sentrum, i en bygning som huser dedikerte personer både fra NAV (veilednings- og oppfølgingslos), Fønix (jobbspesialist), Sosialmedisinsk senter og DPS (behandler). Sammen med unge arbeidssøkere har disse dannet tre team som jobber tett, for å nå målet om ordinært lønnet arbeid. Det var et bevisst valg å starte prosjektet i lokaler som er utenfor både NAV, kommune og spesialisthelsetjenesten.

-VIPS- lokalene fungerer som et treffpunkt der alle snakker om jobb, og det nøytrale stedet er med på å bidra til å holde fokus på de unges ressurser i stedet for begrensninger, forteller Hansen og Nes. 

-Vi er også tett på næringslivet i kommunen, og det er et godt utgangspunkt for å skape gode relasjoner til potensielle arbeidsgivere, sier Helge Nes.

Raskt ut i lønnet jobb

Målet for deltagere i VIPS er at de kommer hurtig ut i lønnet arbeid. I løpet av fire uker skal man ha en handlingsplan, og tanken er at de skal være i gang med jobb innen seks måneder. Teamet skal bidra med nødvendig støtte underveis, og være tilgjenglig ved behov.

Stille krav til næringslivet

Nes mener at man kan bli mye tøffere med næringslivet for å lykkes med et mer inkluderende arbeidsliv. Vi må flytte fokus bort fra hospiteringsplasser uten jobbmuligheter, til en dialog med arbeidsgivere som er villige til å forplikte seg til å gi lønnet arbeid.

-En av utfordringene med å få unge ut i lønnet jobb er at arbeidsgivere i Norge gjennom en årrekke er blitt vant til å få gratis arbeidskraft i form av praksisplasser, mener Nes. Vi må tørre å stille krav også til arbeidsgivere. Det innebærer blant annet å forvente at arbeidsgiver etterhvert stiller med lønnsmidler for å få beholde en arbeidstaker. I VIPS har de som hovedregel at det avtales maksimalt fire ukers praksis, men da kun til arbeidsgivere som lover jobb med lønn i etterkant.

Nes håper at prosjektet kan bidra til at også næringslivet ser hvilke ressurser som bor i arbeidssøkerne.  

Resultater så langt

Så langt ser det lovende ut, mener Hansen og Nes:

VIPS har i dag 23 arbeidssøkere i prosjektet. De første startet opp september 2012, og seks unge er kommet ut i ordinære jobber med lønn (deltids- eller heltidsstillinger) og to personer er ute i praksis som kan gi ordinær tilknytning til arbeidslivet. 

Hansen og Nes har begge tro på at raskt fokus på jobb, sammen med tett tverrfaglig oppfølging kan være nøkkelen til suksess. Det er viktig å utnytte motivasjonen til de unge arbeidssøkerne, og at teamet skal gi den tryggheten og støtten som skal til for å få og beholde arbeid. Hansen og Nes poengterer at både arbeidssøkere og arbeidsgivere skal få rask bistand av teamene ved behov. VIPS skal gi trygghet, som må til for at resultatet skal bli positivt.

Denne måten å hjelpe unge ut i jobb på er ny og spennende, fordi den snur opp ned på hvordan vi tradisjonelt har jobbet. Om den virker bedre enn andre etablerte arbeidsrettede tilbud som finnes i Norge, vil vi først kunne si noe sikkert om når resultatene av evalueringen foreligger.

Les også om IPS: Tilbake i arbeid med IPS