Pilotene skal inngå som en del av kommunens tjenester innen psykisk helsearbeid og bidra til å øke det samlede tilbudet.

Formålet med etablering av piloter for Rask Psykisk Helsehjelp er utprøving og implementering av et kommunalt behandlingstilbud for mennesker med lettere- og moderat angst og depresjon.  Tilbudet skal benytte kunnskapsbaserte metoder i utredning og behandling. Det er lagt opp til regelmessig evaluering.

Lett tilgjengelig

Behandlingstilbudet  skal være et lavterskeltilbud, gratis for brukerne og gi direkte hjelp uten henvisning. Det skal være tilgjengelig for alle i målgruppen og skal tilbys av fagfolk med god kompetanse på metodikken.Samhandling med spesialisthelsetjenesten, fastleger og øvrige kommunale tjenester vil stå sentralt.

Mer behandling i kommunene

Forebygging av psykiske plager og styrking av behandlingstilbudet til de med mindre alvorlige psykiske plager var relativt lite vektlagt i Opptrappingsplanen for  Psykisk helse (St.prp.nr.1 2009 – 2010). Flere kommuner gir likevel i dag et godt tilbud om behandling til mennesker med angst og depresjon  i dialog og  samarbeid med fastlege og DPS. "Rask psykisk helsehjelp" er ment som en styrking av kommunenes tilbud.

Samhandlingsreformen, ”Rett behandling - på rett sted til rett tid” (St.meld.nr 47 2008-2009) skal sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og det legges vekt på forebygging og tidlig intervensjon i sykdomsforløp. Det skal etableres tjenester som gir et tilbud før, i stedet for- og etter opphold i spesialisthelsetjenesten. Videre tydeliggjør helse- og omsorgstjenesteloven kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder behandling til pasienter og brukergrupper med psykisk sykdom.

Selvhjelp og internett 

Behovet for lavterskeltilbud til de med lettere og moderat angst og depresjon er omtalt i St.Meld. 16 (2010–2011). Videre er det behov for kostnadseffektive tiltak som benytter kunnskapsbaserte metoder i behandlingen og som gir likeverdig tilgang til befolkningen. Veiledet selvhjelp, internettbaserte selvhjelpsprogrammer og internettbasert behandling er tiltak som har god effekt på depresjon og angst, og ifølge en rekke studier er mer kostnadseffektive enn vanlig behandling.

Mange med angst og depresjon

Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. Angstlidelser, depresjon og alkoholavhengighet/misbruk de tre vanligste gruppene av psykiske lidelser (FHI 2009:8). Rundt en fjerdedel av den norske befolkningen vil rammes av en angstlidelse i løpet av livet, én av fem vil bli rammet av depresjon.Depresjon har av WHO blitt identifisert som en av hovedårsakene til sykelighet i det 21. århundre (Brundtland 2001).

Foebygger arbeidsuførhet

Psykiske helseproblemer medfører betydelige kostnader for den enkelte, familien og samfunnet. Alvorlige psykiske lidelser medfører store konsekvenser for den enkelte som rammes. Milde psykiske lidelser som angst og depresjon har de største samfunnsmessige konsekvensene, fordi disse rammer mange flere og fører til tap av livskvalitet for mange mennesker. De er en viktig årsak til nedsatt arbeidsførhet, sykefravær og er de vanligste årsakene til uførepensjonering for psykiske lidelser. Arbeidsuførhet som følge dette vil kunne forebygges gjennom bedre og mer tilgjengelig behandling. (Kilde:  FHI 2009:8). 

Flaskehalser

Folkehelseinstituttet har i sin rapport pekt på fem flaskehalser i veien mot for å kunne gi mennesker med psykiske lidelser behandling som virker:

1. Å få mennesker med psykiske lidelser til a søke profesjonell hjelp
2. å øke kvaliteten i identifisering av behandlingstrengende individer i allmennpraksis
3. å styrke tilgangen til behandlingsalternativer utover psykofarmaka
4. å redusere avbrudd ved iverksatt behandling
5. å øke faglig kompetanse blant klinikere ved kontinuerlig faglig oppdatering av klinikere og tydeligere faglig ledelse

Tilnærming til behandling

«Rask psykisk helsehjelp» bygger på det engelske IAPT, og henter mye av den faglige tilnærmingen og prinsipper for organisering fra den engelske modellen.

IAPT gjør bruk av kognitiv terapi og veiledet selvhjelp basert på kognitiv terapi. Arbeidet organiseres i en trappetrinns-modell (stepped care). Med flere nivå fra assistert selvhjelp til spesialisert behandling.  Det er utviklet et omfattende opplæringsprogram for å utdanne en egen arbeidsstokk til tjenesten. Tilbudet skal benytte kunnskapsbaserte metoder i utredning og behandling. Det skal regelmessig evalueres om behandlingen er symptomdempende.

"Mixed care"

Hjelpen organiseres i Norge etter en ”mixed care”-modell, som er et alternativ til ”stepped care”. På bakgrunn av en vurderingssamtale og i samråd med klienten bestemmes plassering til beste effektive omsorgsnivå på trinnmodellen (jfr. BEON-prinsippet: Beste Effektive Omsorgs-Nivå). Dette innebærer til forskjell fra den engelske modellen at klienten ikke automatisk starter på laveste omsorgsnivå.(jmfr.LEON prinsippet).

Opplæring og håndbok

 Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT) står for utarbeidelse av en norsk versjon og opplæring av tjenesteutøverne i pilotkommunene ved regelmessige samlinger over ett år. Helsedirektoratet vil utarbeide en håndbok for pilotkommunene. Håndboken skal inneholde gode råd og føringer for å sikre at viktige aspekter ved tjenesten blir ivaretatt.

Krav til kompetanse

Ansatte i pilotene skal ha minimum 3 årig høyskoleutdanning i helse eller sosialfag.Det skal være minimum 4 årsverk knyttet til hver pilot.

 Det skal være psykolog ansatt i Rask psykisk helsehjelp. i minimum 50 % stilling. Det anbefales at ett helt årsverk bemannes av psykolog. Psykologen bør ha et særlig ansvar for kvalitetssikring og veiledning. Alle behandlere i RPH skal ha selvstendig behandlingsansvar.Det skal være merkantilt personell tilknyttet pilotene.

Opplæringsprogrammet for Rask psykisk helsehjelp omfatter blant annet:

• prinsippene for kognitiv terapi ved angstlidelser og depresjon
• bruk av kartleggingsinstrumenter og klinisk intervju for angst og depresjon
• bruk av metoder for veiledet selvhjelp ved depresjon og angst
  gjennomføring av kurs i mestring og forebygging av depresjon
  kognitiv terapi ved søvnproblemer
• bruk av lavintensivmetoder for formidling av kognitiv terapi, som telefon og selvhjelpsmateriell
• vurdering av hvem som faller inn under Rask psykisk helsehjelp, og hvem som bør henvises videre
• vurdering av prinsippene for at klienten får tilbud på egnet nivå i trappetrinnsmodellen og rask formidling videre til dette nivået
• løpende vurdering og kartlegging av effekten av tilbudet for pasienten
• identifisering og kartlegging av risiko for suicid
• metoder for samhandling med fastlege og andre deler av helse- og sosialtjenestene
• jobbfokusert kognitiv terapi for hjelp til jobbmestring

 17 kommuner har fått 1,7 millioner kroner i tilskudd til pilot

• Orkdal kommune
• Kristiansund kommune
• Stjørdal kommune
• Fjell kommune
• Lørenskog kommune
• Oslo kommune – bydel Søndre Nordstrand
• Oslo kommune – bydel Frogner
• Hurum Kommune
• Molde kommune
• Modum Kommune
• Notodden kommune
• Fosen DM IKS
• Sandnes
• Kristiansand
• Sarpsborg
• Stovner
• Moss