Midtveisevalueringen av 12 ACT-team viser nedgang i antall innleggelser og nedgang i antall liggedøgn sammenlignet med ett år før, uten oppfølging av ACT.
Siden 2009 har det blitt etablert 14 ACT-team i Norge, 12 av disse deltar nå i en omfattende evaluering som forventes ferdigstilt i 2014.
ACT-team etableres med personell både fra kommune- og spesialisthelsetjeneste. Det er aktivt oppsøkende, tverrfaglig og leverer i tillegg basistjenester. Teamene i Norge er etablert som et faglig og økonomisk samarbeid mellom kommuner og helseforetak ved DPS. Teamene er tverrfaglig sammensatt, har en teambasert tilnærming og leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Målet er at personene som mottar tilbudet skal få en bedre hverdag, bedre livskvalitet og øke funksjonsevnen på flere livsområder
Behandlingsfilosofien i et ACT–team er å legge vekt på brukerens mestring, fungering og integrering i lokalsamfunnet.
4. desember ble midtveisevalueringen av 12 ACT-team presentert på konferansen «Sammen om gode og virksomme tjenester – psykisk helse og rus» arrangert av Helsedirektoratet. Det er Nasjonal kompetansetjeneste for ruslidelse og psykisk lidelse og Akershus Universitetssykehus som på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomfører evalueringen.
Midtveisevalueringen av de 12 første ACT-teamene viser en klar nedgang i antallet liggedøgn allerede etter første driftsår. Sammenlignet med tall fra siste året før de fikk oppfølging fra ACT-team. Det er også færre brukere som har vært innlagt i psykisk helsevern etter at de fikk oppfølging fra ACT-teamene, sammenlignet med andelen som var innlagt året før – sier Torleif Ruud, avdelingssjef FOU og professor ved Akershus Universitetssykehus HF.
Evalueringen undersøker blant annet resultater i form av færre innleggelsesdøgn i sykehus, bedre kontakt med helsetjenestene, bedring i boligforhold og antall brukere i arbeid.
De første ACT-teamene startet opp i desember 2009, de siste i mars 2011. Det vil si at alle team er ferdige med 1. året, mens noen team har holdt på i over to år. Evalueringen ferdigstilles i 2014.
1. Er målgruppen nådd?
2. Hva kjennetegner tjenestene som gis av ACT-teamene?
3. Hvordan er pasientforløpet ved behandling fra ACT-team?
4. Bidrar oppfølging og behandling i ACT- team til å redusere bruk av tvang?
5. Bidrar oppfølging og behandling i ACT-team til en reduksjon i innleggelser i psykisk helsevern?
6. Hva er erfaringene med gjennomføring av ACT-modellen sett fra teamansatte, samarbeidspartnere, brukere/pasienter og pårørende sitt ståsted?
Oppsummert ser man at undersøkelsen har en kjønnsfordeling på 66% menn og 34% kvinner - med en gjennomsnittalder på 40 år. 86% har en alvorlig psykisk lidelse (schizofreni og bipolar lidelse). 63% har et problemfylt bruk av rus. Forholdsvis stor andel har ikke klart å nyttiggjøre seg eksisterende tjenester. 55% bor alene i egen boenhet, 21% med familie og 19% i bemannet bolig. Hovedinntektskilden er for 67% uføretrygd - mens 22% har arbeidsavklaringspenger. 29% er under tvungen psykisk helsevern uten døgn.
Se hele foredraget ved professor Torleif Ruud her.
Les hele midtveisevalueringen her.
Etter tilknytning til ACT-team i to år skal man undersøke hvorvidt målet om en bedre hverdag og økt livskvalitet for brukerne er oppnådd. Dette undersøkes både gjennom "bruker-spør-bruker" metodikk, samtale med pårørende og samarbeidspartnere, samt ulike utredningsverktøy og spørreskjema. Både kvalitative og kvantitative metoder benyttes. Endelige resultater forventes utover høsten 2014.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
