Brukerdeltakelse, evaluering og involvering av alle aktuelle organisasjoner må til for at Samhandlingsprosjektet Psykisk Helse Nord-Trøndelag skal nå sine mål.
Det er konklusjonen i Kunnskapssenterets statusrapport fra prosjektet. 16 kommuner, brukerorganisasjoner, spesialisthelsetjeneste og NAV deltar i Samhandlingsprosjektet Psykisk helse Nord-Trøndelag. Målet er å utvikle en samhandlingsmodell, i form av et beskrevet pasientforløp for målgruppa alvorlig psykisk syke, evt. med rusproblem i Nord-Trøndelag.
Kunnskapssenteret valgte metoden litteraturstudie av sentrale dokumenter for å veilede og vurdere prosjektet. Man benyttet en trinnvis prosess, etter metoden «Modell for kvalitetsforbedring». Sentrale trinn i denne modellen er: Forberedelse, planlegging, utføring, kontroll, standardisering og oppfølging.
Prosjektets skriftlige materiale, som dokumentasjon av planer, aktiviteter og rapporter ble analysert og diskutert, med utgangspunkt i modellen. Statusbeskrivelsen er et bilde av hvor prosjektet står, i forhold til egne mål, og Helsedirektoratets krav til rapportering av måloppnåelse.
Arbeidet resulterte i flere anbefalinger fra Kunnskapssenteret:
• Samhandlingsmodellen utvikles i samarbeid med alle relevante aktører, inkludert ledere og medarbeidere i de aktuelle organisasjoner.
• Enkeltbrukere og brukerorganisasjoner inviteres inn for å beskrive den nye samhandlingsmodellen.
• Parallelt med utvikling av et nytt pasientforløp diskuteres metode for måling/evaluering av brukeropplevd nytte av modellen.
• Brukerens synspunkt på hva som skal måles hentes inn i de samme fora hvor pasientforløpet ble utviklet.
• Måleverktøy og metode velges.
• Statens helsetilsyns fem forbedringsområder som var utgangspunkt for prosjekt gir retning for utvikling av nytt pasientforløp.
• Arbeidsutvalget konkretiserer avtalene og følger tett opp utviklingen av nytt pasientforløp, som skal være forankret i konkrete avtaler.
• Den nye samhandlingsmodellens betydning for samarbeidsavtalen evalueres av de deltakende organisasjoner etter at den har fungert en periode.
Implementering av nye metoder, og overgang fra prosjekt til drift er en sentral problemstilling, også i Samhandlingsprosjektet i Nord-Trøndelag. Som selv gir følgende anbefalinger for å implementere den nye samhandlingsmodellen:
• Målene fra modellen tas inn i visjoner, mål og planarbeid i de samarbeidende organisasjonene.
• Modellen løftes fram på personalmøter, undervisning og opplæring, for å gjøre hensikt og mål kjent for alle.
• Tiltak som følge av nytt pasientforløp tas inn i rutiner og retningslinjer i egen organisasjon.
Forskning på hvilke faktorer som bidrar til å sikre en vellykket gjennomføring av kvalitetsarbeid (Powell et al., 2009) beskriver følgende faktorer som en forutsetning for å lykkes: Forankring i ledelse på alle nivå, involvering av arbeidstakere, på tvers av fag og profesjon, skreddersydd, tilpasset tilnærming, og integrering av forbedringsarbeidet i organisasjonens daglige arbeid, visjoner og mål.
Helsetilsynets rapport om funn og erfaringer knyttet til samhandling i helse- og sosialtjenesten, var noe av utgangspunktet for at Samhandlingsprosjektet Psykisk helse Nord-Trøndelag ble til i 2009. Hovedfunnene i rapporten:
• Tjenestene hadde mangelfull kunnskap om øvrige tilbud.
• Informasjonsflyten mellom tjenestene var manglende eller mangelfull.
• Uavklarte, eller utydelig arbeidsdeling og uavklarte ansvars- og myndighetsforhold mellom tjenestene.
• Manglende kommunal oppfølging etter institusjonsopphold.
• Oppsplittet organisering av kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjeneste.
Rapporten – og en erkjennelse om at samarbeidet mellom sykehus og kommuner i Nord-Trøndelag om tjenester til de alvorligst psykisk syke kunne vært bedre - motiverte prosjektleder Olav Bremnes til å etablere Samarbeidsprosjekt Psykisk helse i Nord-Trøndelag.
Fra 2009 har prosjektet fått midler fra Helsedirektoratets store satsing på utvikling av organisatorisk forpliktende samhandlingsmodeller. Bremnes leder et av i alt 59 prosjekter som fikk tilskudd i 2012.
Samarbeidsgruppa har valgt følgende verdigrunnlag:
• En tilnærming som setter mennesket/brukeren/pasienten i sentrum.
• Å se hele mennesket med ressurser og muligheter.
Prosjektet har faglig forankring i teori om recovery og salutogenese. Personalet har ansvar for å formidle håp og mening. Man skal fokusere på ressurser og brukerens egne mål for sin bedringsprosess.
Selvhjelpsplan og evaluering
Henvisninger
Statusrapport
Samhandlingsprosjektet i Nord- Trøndelag
Denne artikkelen finner du også i heftet Ni suksesshistorier - samhandling om psykisk helse (2012).
Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.
Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
