Gjennom tre ulike, nevropsykologiske forsøk kartlegges kognitive funksjoner hos selvskadende skoleungdom i Oslo-området. Ungdommene viser gjennomsnittlige generelle evner, det vil si at IQ-nivået deres ikke skiller seg signifikant fra kontrollgruppen. Men når man tester såkalte eksekutive funksjoner - evnen til planmessig, sammensatt problemløsning - kommer selvskaderne på enkelte områder svakere ut.

Ulike utfall

Det ser ut til at det er et skille mellom de ungdommene som begår alvorlig selvskading og de som påfører seg selv mindre alvorlige skader. Hos den første gruppen finner man spesifikk svikt i arbeidshukommelsen, mens de som driver med mildere former for selvskading primært synes å ha sviktende impulskontroll.

Sviktende verbal innlæring

Begge gruppene virker imidlertid å ha en svekket evne til verbal innlæring, altså det å ta til seg, og huske, verbalt presentert materiale. Dette gir grunnlag for å studere videre på om det er hensiktsmessig å tilby denne gruppen spesifikk opptrening innen verbal læring og arbeidshukommelse. Dette primært i den hensikt å øke akademiske prestasjoner, men potensielt kan man også tenke seg at bedrede kognitive funksjoner vil minske faren for framtidig selvskading.

Målrettet impulsivitet

Det er fra tidligere kjent at et lavt nivå av serotonin – et av hjernens viktige signalstoffer – henger sammen med både nedsatt stemningsleie og selvskading. I avhandlingens siste forsøk ble et utvalg av deltakerne bevisst påført nedsatt serotonin-nivå. Disse viste økt grad av impulsiv responsstil, men det var en målrettet impulsivitet, som gjorde at testpersonene klarte seg bra på tester av vedvarende oppmerksomhet. Ungdommene viste ingen senkning i stemningsleie ved redusert serotonin-nivå, og dette kan være en indikasjon på at denne gruppen reagerer med målrettet, impulsiv selvskading som en form for emosjonsregulering.

Implikasjoner for behandling

Psykologen bak doktorgradsavhandlingen, Linn Toril Fikke, mener resultatene viser at en nevropsykologisk utredning kan være viktig for å sikre at behandlingen av selvskadere tilpasses den enkeltes behov i størst mulig grad. Det er også viktig å identifisere stressfaktorene som bidrar til senkning av serotonin-nivået, og som dermed kan være utløsende for selvskadingsatferden.

Kilde:

Linn Toril Fikke: Non-Suicidal Self-Injury in Adolescents: Executive Functions and the Role of Serotonin in Impulsivity, Universitetet i Oslo 2011