Det er lite samsvar mellom bruker og behandlers vurdering av søvnproblematikk, og nesten ingen får søvnvansker diagnostisert.
I en artikkel på forskning.no forteller psykolog Håvard Kallestad om sitt doktorgradsarbeid, der han blant annet fant at bare en brøkdel av pasientene i psykisk helsevern hadde fått en egen diagnose på søvnproblematikken sin. Dette til tross for at man vet at store deler av denne pasientgruppen sliter med søvnvansker, og at nyere forskning har vist at det kan være hensiktsmessig å behandle søvnproblemer spesifikt, uavhengig av pasientens øvrige diagnoser.
Et utvalg av pasientene deltok i en studie, hvor både brukerne selv og ansvarlig behandler ble bedt om å vurdere hvorvidt pasienten led av søvnforstyrrelser. Omkring 40 prosent av brukerne mente selv at de hadde søvnproblemer, mens det i følge behandlernes vurderinger ikke var mer enn 20-25 prosent av pasientene som hadde slike vansker.
Det kanskje mest uventede ved resultatene var det begrensede overlappet mellom pasienten og behandlers vurderinger. Basert på tallene ovenfor sier seg selv at en del brukere oppga å ha søvnvansker, uten at behandlerne nødvendigvis var enig i dette. Mer overraskende er det at behandler i en del tilfeller mente pasienten hadde søvnproblemer, uten at sistnevnte selv hadde vurdert det på samme måte. Kallestad sier seg enig i at dette virker merkelig, og har ingen plausibel forklaring på fenomenet.
Psykologen tror mange behandlere mangler kunnskap om behandling av søvnvansker. Samtidig mener han det er en relativt enkel problematikk å behandle, også uten medikamenter, og at det derfor er viktig at man blir mer bevisst på å avdekke søvnforstyrrelser - ikke minst fordi riktig behandling kan ha en gunstig effekt også på brukerens øvrige plager.
Kilde:
Holm, M. (2012): Søvnproblemer under radaren, forskning.no
Håvard Kallestad mottok prisen Årets publikasjon 2011 fra Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer for artikkelen «Differences between patients' and clinicians' report of sleep disturbance: a field study in mental health care in Norway»
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
