Brukermedvirkning forutsetter likeverd mellom tjenesteutøver og mottaker og at en anerkjenner brukererfaring som kompetanse.
Myndighetene har i flere tiår understreket viktigheten av brukermedvirkning når man skal utvikle og drifte helsetjenestene. Noen av de mest sentrale satsningene har vært å opprette kompetansemiljø og kompetansesentra, å støtte brukerorganisasjoner og å styrke brukerperspektivet i helsefagutdanningene.
Forebygging, frivillighet, fleksibilitet og tilgjengelighet er sentrale elementer i tjenestene. Brukeres rett til å medvirke er framhevet i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven. Det er blant annet pålegg om at det skal være brukermedvirkning når tjenester planlegges og behandling gjennomføres.
Empowerment betyr myndiggjøring, og står i dag fram som en sentral politisk målsetting rettet mot personer med funksjonsnedsettelser og andre med spesielle behov for hjelp, støtte og omsorg. Tilnærmingen fokuserer på hvordan etablert tenkning om rehabilitering og tjenestebasert omsorg kan føre til umyndiggjøring og undertrykking av brukerne.
Empowerment-tenkningen påpeker at brukerne har rett til å ha innflytelse over sine tjenestetilbud, og at brukerens livssituasjon skal være i fokus. Empowerment som begrep handler også om rett til å delta som borger – å ha visse rettigheter og plikter, og om å ha reell makt til å delta i felles beslutninger. I brukermiljø fokuseres det på at personens egen naturlige myndighet må styrkes, heller enn at man får myndighet. Hvordan brukeren tenker om seg selv er av stor betydning.
Det er stor etterspørsel etter brukerkompetanse i tjenesteutvikling, behandling og forskning. Brukermiljø, primært brukerstyrte sentra, tilbyr opplæring av brukerrepresentanter og skolering av brukere som medarbeidere med spesialkompetansen brukererfaring. Høgskolesystemet gjør det samme.
I forskningsrapporten «Medarbeider med Brukererfaring» konkluderer Høgskolen i Buskerud med at høgskolens opplæringsprogram for personer med brukererfaring har ført til bedre sosial fungering og avklart arbeidsevne. Opplæringsprogrammet har også bidratt til at deltakerne har blitt mer motiverte for å jobbe. Mange av brukerne ble i stand til å delta i arbeid og ble totalt sett mer aktive.
«Shared decisionmaking», eller deltakelse i målsetting og beslutningsprosess er viktig for å oppnå reell brukermedvirkning. Det gir også bedre behandlingseffekt.
Tre typer tiltak, rettet mot bruker, kan styrke brukermedvirkning i behandling:
I tillegg til tiltak rettet mot bruker, kan opplæring av tjenesteyter i kommunikasjonsferdigheter øke reell brukermedvirkning.
Den norske doktorgradsartikkelen om brukermedvirkning «Lifting the veil from user participation in clinical work» (By Rise, 2012) konkluderer med at medbestemmelse er sentralt i brukermedvirkning, og at tilbakemeldingsskalaer har effekt på behandlingsmotivasjon.
Selv om det finnes lite forskning på hva som påvirker brukermedvirkning på systemnivå, er det indikasjoner på at konkrete, klart definerte tiltak kan gi økt brukermedvirkning.
Systematisk bruk av tilbakemeldingsskalaer øker brukermedvirkning på individnivå. Brukerrepresentasjon i sentrale fora i tjenestene, og brukerundersøkelser er tiltak på systemnivå som kan bidra til økt brukermedvirkning.
Klient- og resultatstyrt praksis, KOR, utviklet av Scott Miller og Barry Duncan (2000) er et eksempel på bruk av evalueringsskalaer i behandling. I KOR integrerer behandlere pasientens vurdering av terapeutisk prosess og utbytte – systematisk og kontinuerlig i behandlingen. Målet er at klienten skal ha en aktiv medvirkning i egen terapi. Han skal ha tro på sin forståelse av situasjonen og sine ressurser.
Samtidig får klinikere evaluert effekten av sitt tilbud. Bruk av KOR som systematisk tilbakemelding i terapiprosessen forutsetter ikke at behandler har en spesiell profesjon eller jobber etter en spesiell teoretisk forståelse eller metode.
Bruker-spør-bruker er en metode for økt brukermedvirkning. Den ble utviklet i prosjektet «Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring», se www.brukererfaring.no. Metoden er dialogbasert i formidlingsformen. Fagpersoner og brukere er i direkte dialog om tjenestenes innhold og fungering.
Metoden Bruker-spør-bruker egner seg spesielt godt til utvikling av tjenester hvor målet er forståelse og kvalitetsutvikling. Metodikken har en prosessorientert tilnærming over flere trinn. Fokusgrupper og dialogseminar er sentrale virkemidler.
Metoden: Etter hver behandlingstime markerer brukeren på en rett linje, en VAS-skala, sin vurdering av alliansen han har med sin behandler. Markering lengst til venstre på linjen indikerer opplevelse av dårlig allianse, til høyre god allianse. En VAS-skala for opplevd endring etter forrige avtale fylles ut av brukeren i starten av hver time.
Relaterte reportasjer:
Sentralt nettsted: www.r-bup.no/CMS/cmspublish.nsf/
Askheim OP. (2003). Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Biong S., Fugletveit R., Lofthus A.( 2012). Utdanningen Medarbeider med brukererfaring i Nedre Buskerud. Forskningsrapport NR. 4/2012. Høgskolen i Buskerud.
By Rise M.( 2012). Lifting the veil from user participation in clinical work- What is it and does It work? Trondheim: Norwegian University of Science and Technology.
Romerike:
Denne artikkelen finner du også i heftet Ni suksesshistorier - samhandling om psykisk helse (2012).
Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.
Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
