Interessen for kognitiv miljøterapi har ført til at flere psykiatriske avdelinger har innført tilnærmingen. I en dansk rapport fra 2003 beskrives erfaringene med implementering av kognitiv miljøterapi i en åpen psykiatrisk avdeling i Randers kommune.
Denne rapporten, som ble lansert 9. september 2013, er en forskningsbasert kunnskapssammenstilling om kognitiv miljøterapi.
På oppdrag fra NAPHA har Trøndelag forskning og utvikling AS sett på hva forskningen sier om effekt av og erfaringer med kognitiv miljøterapi.
Før prosjektet var avsnittets miljøterapi psykodynamisk basert og oppdelt i tre grunnelementer: en basisplan, behandlende aktiviteter, og tilbud om aktiviteter. Den kognitive miljøterapi skiller seg fra tradisjonell miljøterapi ved å innbefatte alt tverrfaglig personale, i tillegg til samtlige aktiviteter og behandlingstilbud som tilbys den enkelte pasient. Kognitiv miljøterapi finner i prinsippet sted 24 timer i døgnet.
Ved innføring av denne tenkemåten kan man velge ulike tilnærminger. I Randers-prosjektet ble det valgt en kombinasjon av tilføyelsesmodellen, hvor den gamle miljøterapi tilføres kognitive elementer, og en fleksibel modell hvor alle pasienter tilbys kognitiv behandling i varierende grad etter pasientens tilstand.
For å få med alt personale i bruken av kognitiv miljøterapi ble det gjennomført en endringsprosess på avdelingen. Prosjektets formål var å undersøke en konkret metode for implementering av kognitiv miljøterapi i et åpent psykiatrisk avsnitt.
Før implementeringsprosjektet ble igangsatt, utarbeidet man en miljømanual som inneholdt en operasjonaliserende beskrivelse av aktivitetene i avdelingen. Manualen ble lagt inn på alle pasientrom, og plassert på sentrale steder på avdelingen. Kjernen i prosjektet var utarbeidelsen av en individuell tverrfaglig behandlingsplan som skulle avspeile den faktiske behandling pasienten deltok i under innleggelsen. Redskaper (skjemaer) utarbeidet til denne bruk var problemliste, mål og delmål, ukeskjema, dagsplan, og rollefordeling.
'Implementeringsprosessen baserte seg på å ha kompetanse tilgjengelig i avdelingen, slik at man raskt kunne få tilgang på veiledning dersomdet skulle oppstå problemer. Alt personale, samt samarbeidspartnere i bostøtten og lokalpsykiatrien, fikk tilbud om et tredagers grunnkurs i kognitiv miljøterapi.
En person fra personalgruppen skulle frikjøpes og få ytterligere opplæring, slik at vedkommende kunne bli en daglig støtteperson. Personalet fikk videre tilbud om to former for veiledning av avdelingens psykolog: prosjektveiledning og kognitiv caseveiledning. Personalet mottok 15 timer prosjektveiledning, samt 9 timer kognitiv caseveilening i prosjektperioden. Det ble også avtalt en oppfølgende undervisningsdag ett år i etterkant, for eventuelt nytt personale.
I den første prosjektperioden opplevde personalet dobbeltarbeid, men i takt med at behandlingsplanens skjemaer kom i bruk, ble annen rapportering redusert. Veiledningsproblematikken ble etter hvert mer sofistikert, og personalet ble i økende grad oppmerksomme på arbeidsfordeling og presisering av hver pasients behandlingsplan med hensyn til pasientens unike situasjon.
Implementeringsprosessen bidro til at de ansatte utviklet sin forståelse av hva kognitiv miljøterapi er, slik at den matchet beskrivelsene i miljømanualen. Personalet har slik fått en omforent forståelse av formålet med avdelingens miljøterapeutiske aktiviteter. Man har videre forlatt idealet om en felles basisplan, til fordel for en mer individuell tilnærming.
Personalet opplever at de har fått et anvendbart verktøy, som bidrar til at både pasienter og behandlere vet hva man arbeider mot. Dette skaper raskere en god allianse, og arbeidsskjemaene gir konkrete instruksjoner om hvordan man arbeider som kontaktperson ved avdelingen.
Pasientenes erfaringer med implementeringen av kognitiv miljøterapi ble målt gjennom to spørreskjema: amtets pasienttilfredshetsspørreskjema, samt et supplerende spørreskjema om miljøterapeutiske aktiviteter. Begge ble fylt ut ved pasientens utskrivelse. Studien viste en tendens til at pasienter som besvarte spørreskjemaene etter implementeringen av kognitiv miljøterapi, hadde oppnådd en større, mer nyansert og handlingsorientert viten om formålet med de forskjellige miljøterapeutiske aktiviteter.
Bliksted, Vibeke Fuglsang & Bendix, S. (2003) Implementering af kognitiv miljøterapi: Et pilotprojekt. Rapport. Aarhus universitet.
Andre artikler av samme forfatter:
Bliksted, Vibeke Fuglsang (2012) Kognitiv miljøterapi. Kap.17 I: Arendt, M & Rosenberg, N.K: Kognitiv terapi. Nyeste udvikling. Hans Reitzels forlag. 2012
Bliksted, Vibeke Fuglsang (2005) Kognitiv miljøterapi. I: Mørch, M. & Rosenberg, N. (red) Kognitiv terapi. Modeller og metoder. Hans Reitzel, 2005
Denne rapporten, som ble lansert 9. september 2013, er en forskningsbasert kunnskapssammenstilling om kognitiv miljøterapi.
På oppdrag fra NAPHA har Trøndelag forskning og utvikling AS sett på hva forskningen sier om effekt av og erfaringer med kognitiv miljøterapi.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?