Historisk har personer med dobbeltdiagnose blitt behandlet med to ulike behandlingstilbud: ett tilbud for rusproblemene og ett tilbud for sine psykiske lidelser. Ved Sct. Hans Hospital i Danmark ble det implementert behandling med kognitiv miljøterapi på sykehusavdelinger som behandlet personer med dobbeltdiagnose. Kognitiv miljøterapi er en integrert behandling basert på kognitiv-behavioristiske prinsipper, med et gjennomgående fokus på mental sykdom og rusproblematikk.

Behandlingen hadde tre faser for hver pasient: vurdering og utforming av behandlingsopplegg, implementering av behandlingen, og gradvis utskriving og tilbakefallsforebygging. Blant annet fikk pasientene gradvis utvidede permisjoner fra avdelingen for å øve seg på å bruke kognitive og atferdsmessige strategier i den virkelige verden.

Studie så på implementering og effekt

Kognitiv miljøterapi ble implementert ved enheten over en periode på fem år. Alle ansatte ved avdelingen mottok et ettårs kurs i kognitiv terapi, samt forløpende trening og veiledning. Viktigheten av gjennomgående utdanning av alle ansatte i kognitive tilnærminger, samt tilstrekkelig infrastruktur og ressurser i organisasjonen påpekes i artikkelen.

Det ble gjennomført en pragmatisk studie som utforsket implementering og effekt av kognitiv miljøterapi i en gruppe innlagte pasienter med dobbeltdiagnose ved Sct. Hans Psykiatriske senter, Roskilde. Studien tok for seg utkomme av kognitiv miljøterapi i en hverdagslig klinisk setting.

Undersøkte symptomer og substansmisbruk

Studiene har sett på reduksjon i psykiatriske symptomer og substansmisbruk, reduksjon i angst og depresjonssymptomer, samt hvorvidt pasientene fullførte behandlingen etter å ha fått behandling ved en avdeling som benytter kognitiv miljøterapi.

136 pasienter deltok i studiene, og 102 fullførte behandlingen. Alle innlagte pasienter ble invitert til studien. Pasienter som deltok i studien ble inkludert etter følgende kriterier: ha en dobbeltdiagnose, definert som minst en diagnose for substansmisbruk (F10-F19) og en psykiatrisk diagnose for schizofreni eller stemningslidelse (F20-F39.99), innenfor ICD-10 diagnosekriteriene. Eksklusjonskriterier til studien var organisk hjerneskade eller tvangsinnleggelse.

Alle pasienter som deltok i studien ga et informert samtykke til å delta, og måtte fylle ut spørreskjema som avtalt. Målinger ble gjennomført ved innleggelse, etter seks måneder, og ved utskriving.

Verktøy og spørreskjema

For å vurdere pasientens nivå av psykopatologi ble det benyttet Brief Psychiatric Rating Scale (BPRS), funksjonsnivå og symptomnivå ble rangert ved bruk av Global Assessment of Functioning (GAF) og Global Assessment of Symptoms (GAS). I tillegg ble pasientene screenet for substansmisbruk ved bruk av urinprøve eller alkoholmeter, samt et selvrapporteringsskjema, Severity of Dependence Scale (SDS). Beck Depression Inventory, Beck Anxiety Inventory, og Robson Self-Concept Inventory ble benyttet for å male grad av depresjon, angst og selvfølelse.

Et spørreskjema om tilfredshet med behandlingselementene ble også fylt ut av pasientene. For å undersøke hvorvidt elementene i den kognitive miljøterapien ble levert til pasientene som deltok i studien ble det fylt ut en sjekkliste for hver pasient som var med på behandlingen. Målet om at pasientene skulle ha minst 80 prosent deltakelse på alle aktivitetene ble oppnådd for alle elementene med unntak av gruppeterapi. Der var det 76 prosent deltakelse.

Reduksjon i psykopatologi og substansmisbruk.

70 prosent, det vil si 102 pasienter, fullførte behandlingen. Det var ingen signifikante forskjeller mellom de som fullførte behandlingen og de som droppet ut, med unntak av grad av fornøydhet med behandlingen etter 1 måned. Pasientene viste reduksjon i grad av psykopatologi, og økt funksjon etter behandling. Pasientene rapporterte også bedring i angstnivå, depressive symptomer og selvfølelse etter behandlingen. 65 prosent hadde ingen utslag på målinger av substansmisbruk den siste måneden før utskriving, og 9 prosent hadde redusert misbruk.

Resultatene indikerer at pasienter som fullførte behandlingen fikk signifikant reduksjon i psykopatologi og substansmisbruk. At 70 prosent av pasientene fullførte behandlingen, er noe som er relevant å merke seg for denne pasientgruppen. Artiklene antyder at dette kan handle om bruken av motivasjonsstrategier gjennom behandlingen og aktiv dialog med pasienten ved problemer.

Kilder:

Lykke, J; Austin, S; Oestrich, I. (2007)Evaluering af Kognitiv Miljøterapi af dobbeltdiagnose patienter. Rapport. Region Hovedstadens Psykiatri, Psykiatrisk Center Sct. Hans.

Hesse, M., Austin, S.,  Lykke, J. & Oestrich, I. (2009) Predictors of completing treatment and achieving abstinence during inpatient dual diagnosis treatment. Mental Health and Substance Use: Dual Diagnosis, 2, 182-190.

Lykke, J.,  Oestrich, I., Austin, S., Hesse, M. (2010) The Implementation and Evaluation of Cognitive Milieu Therapy for Dual Diagnosis Inpatients: A Pragmatic Clinical Trial. JOURNAL OF DUAL DIAGNOSIS, 6 (1), 58-72