En fjerdedel av Norges befolkning vil få en angstlidelse i løpet av livet. Stange kommune tilbyr angstmestringsgrupper, som ifølge to mastergradsarbeider viser gode resultater.
Siden oppstart i 2008 har kommunen holdt 10 kurs med til sammen 65 deltakere. Målgruppen har vært mennesker som har problemer med å takle hverdagen på grunn av angst. Kurset går over 10 kursdager à 2,5 timer, med en oppfølgingsdag etter 4-6 uker.
Sentralt i kurset er Mestringsbok ved angstlidelser (Thingnæs, Haslerud og Thorsen, 2008), samt bruk av kognitiv terapi. Hver kursdag er lagt opp med vekselvis undervisning og erfaringsutveksling. Til hvert møte må man gjøre "hjemmelekser". Les mer i veileder utarbeidet av Stange kommune her.
Gjennom sine mastergradsarbeider har Marianne Furuli og Reidar Thorsrud evaluert tilbudet - både kvantitativt og kvalitativt. Furuli med den kvalitative studien "Deltagererfaringer fra angstmestringskurs - veier til bedring" og Thorsrud med et kvantitativt evalueringssopplegg
Dette var Thorsruds forskningsspørsmål. For å finne svar på dette fikk alle deltakere ved tidligere kurs tilsendt spørreskjema. Totalt 31 personer svarte. 24 kvinner og sju menn. I tillegg fylte de ut angstscoreskjema - for å kartlegge hvorvidt kurset har hatt påvirkning på hvordan hverdagen fungerer.
91 prosent av de spurte mener kursets innhold har hatt en nytteverdi fra middels til stor grad. Unngåelsesadferd og tanker som oppstår ved angst er signifikant redusert for fire av fem grupper. Det oppleves nyttig å være sammen med andre i samme situasjon. Det å oppleve støtte fra andre med egne erfaringer med sosial angst er betydningsfullt.
Andre resultater er at informantene opplever reduksjon av angstsymptomer (fire av fem grupper) - og mestrer sin angst i middels grad. Flere bekrefter at gruppeledere som inspirerer og motiverer til en endringsprosess har betydning.
Dette var Furulis forskningsspørsmål. Hun var opptatt av opplevelser og erfaringer, og benyttet intervju som metode for å utdype problemstillingen. Sju intervju, med fire kvinner og tre menn i alderen 25-64 år, ble gjennomført av en fagutvikler og en erfaringskonsulent ansatt ved en FOU-enhet i spesialisthelsetjenesten. Furuli ønsket ikke å intervju selv da hun har vært kursleder for alle informantene - og ønsket at datamaterialet skulle være mest mulig objektivt og uavhengig. Etiske refleksjoner er beskrevet ytterligere i oppgaven.
Furuli har i sin bearbeiding av data kommet fram til tre kategorier:
Deltagerne beskriver det å dele erfaringer, oppleve fellesskap og få ulike mestringsstrategier som nyttig. Det at man opplever en likemannseffekt som gir håp og styrke mellom mennesker i samme livssituasjon, framheves også.
Furuli, Marianne (2012): Deltakererfaringer fra angstmestringskurs. Veier til bedring - en kvalitativ studie. Mastergradsoppgave i psykisk helsearbeid. Høgskolen i Hedmark.
Thorsrud, Reidar (2012): Angstmestringskurs. En kvantitativ evalueringsstudie. Mastergradsoppgave i psykisk helsearbeid. Høgskolen i Hedmark.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
