To forskere fra Høgskolen i Hedmark setter spørsmålstegn ved de rådende tendensene i "evidensbevegelsen", og viser til hvordan deres eget forskningsmiljø håndterer samarbeidet med praksisfeltet.
I sin artikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid (2012), uttrykker Bengt G. Eriksson og Jan Kåre Hummelvoll blant annet skepsis overfor det de oppfatter som et hierarki i forskningens bidrag til evidensbasert praksis. De utfordrer både tanken om at vitenskapen kan fungere som enerådende grunnlag for beslutninger om tiltak innen psykisk helsearbeid, og ideen om at det bare er randomiserte, kontrollerte studier (RCT-studier) som har reell verdi.
Forfatterne argumenterer for at RCT-studier kan ha liten overføringsverdi til enkelttilfeller. Det er alltid nødvendig å tilpasse seg det unike, både ved hver enkelt person og ved den enkelte kontekst. I tråd med Ekeland (1999) viser de til at vitenskapen er en viktig bidragsyter for å finne fram til beste praksis, men at det ikke eksisterer noen "Vitenskapelig praksis". Det vil si, det finnes ikke ett enkelt svar som bestandig er det rette. Dessuten kan case-studier og andre typer forskning som befinner seg "lavere i hierarkiet" ofte gi verdifull kunnskap.
Mijløet ved Institutt for psykisk helse og samfunn ved Høgskolen i Hedmark er opptatt av å drive forskning på psykisk helsearbeid i nært samarbeid med praksisfeltet. De har blant annet ansatt to medforskere med egen brukererfaring, og har fokus på at det skal finnes møteplasser mellom brukere, praktikere og vitenskapelig ansatte. Dette er viktige bidrag til å drive praksisnær forskning med reell overføringsverdi til hverdagen i psykisk helsearbeid.
Eriksson, B.G. og Hummelvoll, J.K. (2012) Relevans og evidens. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 1, s. 33-42
Ekeland, T-J. (1999). Evidensbasert behandling: kvalitetssikring eller instrumentalistisk mistak. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, nr. 36, s. 1036–1047
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
