– Nå kommer arbeidstakerne og snakker om vanskelige ting slik at vi kan tilrettelegge i stedet for at det blir sykemelding.
Direktør for Kværner Piping Technology i Verdal i Nord-Trøndelag, Jan Arne Berg, er ikke i tvil om at det er samarbeidet med NAV Arbeidslivssenter som har ført til lavere sykefravær og økt trivsel på arbeidsplassen. Kværner har i samarbeid med NAV jobbet for å gjøre det lettere å snakke om psykiske helseproblemer på jobben.
Kværner er en bedrift som tidligere har erfaring med inkludering, blant annet gjennom prosjektet «Bøy av». Der tok de inn ungdom som stod utenfor skole og arbeid.
– Gjennom dette prosjektet lærte vi at vi ikke lyktes så godt med de ungdommene som slet med psykiske plager, forteller HR-ansvarlig Nils Magnus Lyngstad. Han sier at bedriften oppdaget at det var utfordrende å snakke om psykiske helseplager, og at de hadde for lite kompetanse på psykisk helse.
– Da rådgiveren vår ved NAV Arbeidslivsenter, Torill Rebbestad, i tillegg tok kontakt med oss og informerte om at en stor del av sykefraværet vårt skyldtes psykiske helseproblemer, bestemte vi oss for å ta noen grep, forteller Lyngstad.
Rebbestad satte Kværner i kontakt med Leif Eggen. Han er rådgiver innen arbeid og psykisk helse og er ansatt som arbeidsgiverlos ved NAV Nord-Trøndelag. Arbeidsgiverlosen har særskilt kompetanse på psykisk helse og veiledning. Eggen underviste de ansatte i Kværner Piping Technology i psykisk helse. Både ansatte, ledere, tillitsvalgte og verneombud var med.
– For meg handler det om å få med alle i en sånn prosess. Jeg startet med å involvere alle de ansatte i å lage et situasjonsbilde av hvordan kommunikasjonen var på jobb, forteller Eggen. Ut fra dette jobbet de videre med spørsmålet «Hvordan vil vi ha det hos oss?».
De ansatte jobbet i grupper og kom sammen frem til fem mellommenneskelige retningslinjer for bedriften:
– Vi har satt av god tid til å jobbe med hvert punkt for å få det inn i organisasjonen vår, sier Jan Arne Berg, direktør i Kværner Piping Technology.
Han har som mål at retningslinjene skal bli en del av kulturen til bedriften, og at de gjennom dette bygger et sterkt medarbeideransvar.
– Vi må alle ta ansvar, og sette våre egne grenser, sier Berg.
Både han og HR-ansvarlig Nils Magnus Lyngstad merker at det har skjedd positive endringer i organisasjonen gjennom samarbeidet med arbeidsgiverlosen.
Bedriften oppdaget at det er lettere å snakke om de vanskelige tingene når de har lagt et felles grunnlag for hvordan de ønsker å snakke sammen på jobb.
– Det handler om å avmystifisere og ufarliggjøre psykisk helse gjennom å bruke et språk alle forstår, sier Eggen.
– Jeg merker at de ansatte i større grad nå enn tidligere kommer og sier fra om hvordan de har det, forteller Lyngstad.
– Og som leder har du vist at du kan ta imot det som kommer av informasjon, og det er viktig, skyter Rebbestad inn.
Rebbestad, som er ansatt som IA-rådgiver ved NAV Arbeidslivsenter, forteller at ledelsen ved Kværner er genuint engasjert i arbeidsmiljøet.
– Det tar ikke lang tid å utgjøre en forskjell. En klapp på skuldra kan bety enormt mye, sier Nils Magnus Lyngstad. Han er opptatt av de små tingene i hverdagen og at det ikke skal så mye til for å gjøre dagen til en kollega litt bedre.
– Jeg ser nå at de ansatte viser at de er der for hverandre – at det skjer i praksis. Det er så flott, tilføyer Leif Eggen.
Ledelsen ved Kværner Piping forteller at de er opptatt av nærhet til de ansatte.
– Jeg mener at det aller viktigste vi holder på med er forebygging. Vi drar ofte hjem til arbeidstakere når vi vet at det er vanskelige ting som skjer i livene deres, og vi har fått gode tilbakemeldinger på dette, sier Lyngstad.
Han mener dette handler om å bry seg om hverandre og om å være villig til å yte det lille ekstra.
– Kanskje har vi klart å gjøre det lettere å komme på jobb selv om man har en dårlig dag, tror Lyngstad.
For selv om sykefraværet ved bedriften i utgangspunktet er lavt, ønsker ledelsen å understreke at de vil være en inkluderende arbeidsplass, der alle ansatte er like viktige.
– Jeg tror prosessen med å utarbeide felles retningslinjer har gjort at vi reflekterer mer over egne grenser og hvordan vi alle har et ansvar for vår arbeidsplass, sier Berg.
Direktøren for Kværner Piping Technology er opptatt av hvilke faktorer som gjør at vi kommer på jobb.
– Jeg tror vi lærer mye av å se på dem som aldri er sykmeldte, og som kommer på jobb hver dag gjennom et langt arbeidsliv. Dette handler om trivsel og god kommunikasjon, mener Berg.
I verkstedhallene på Kværner Piping Technology sveises, produseres og monteres det. Lyngstad forteller at det ofte er mye handling i hallene, og at det ikke alltid er rom for så mange ord.
– Da er det viktig at vi også er bevisste på en mer visuell form for kommunikasjon, sier Lyngstad.
Joakim Buan, hovedverneombud på arbeidsplassen, forteller at de jobber med å utvikle kommunikasjon med tegn i stedet for tale.
– Ett eksempel på dette kan være å ta handa opp når det er nok eller man vil si stopp, sier Buan.
– Jeg er veldig bevisst på at det å vise tommelen opp kan være en fin måte å se mine ansatte på, sier Berg.
Kværner Pipings ledelse har fortalt hvordan de strevde med å inkludere ungdom med psykiske helseproblemer i et tidligere prosjekt ved bedriften.
– Vi ville så mye, men innså etter hvert at vi ikke hadde kompetansen vi trengte. Vi var blant annet inspirert av turtøyprodusenten Stormberg, som ansatte personer som hadde falt utenfor arbeidslivet. Det var i tillegg mye om psykisk helse i media, og vi hadde et sterkt ønske om å bidra, forteller Berg.
Ledelsen forteller at de gjennom kontakten med IA-rådgiver og arbeidsgiverlosen har blitt mer rustet til å ivareta arbeidstakere som trenger ekstra støtte.
– Gjennom å fokusere så sterkt på kommunikasjon har vi skapt en felles ansvarsfølelse hos alle de ansatte. Nå kan vi lettere snakke om psykisk helse, og dette mener vi helt klart gjør det lettere å være en god arbeidsplass for unge som har ramlet ut av skole eller tidligere arbeidsliv, sier Lyngstad og Berg.
Arbeidsgiverlosen mener at bedriften har tatt noen lure grep helt fra starten.
– Ved Kværner har de hatt en bevissthet rundt at alle må bli hørt i saker som gjelder arbeidsmiljøet. Det er uvanlig at alle ansatte bidrar på denne måten. Jeg mener dette er nøkkelen til å lykkes, og at det bør være et mål for alle bedrifter, sier Eggen.
I september 2008 tok Kværner Piping Technology inn syv ungdommer som ikke hadde jobb eller skoleplass. De lyktes med å få fire av dem gjennom fagbrev som sveiser, industrirørlegger eller industrimekaniker, og én fikk fast jobb i Kværner.
– Vi var fornøyd med det vi oppnådde, men kjente på at vi ikke strakk til for alle. Dette gjaldt spesielt dem som vi vet slet med psykiske plager, forteller Berg. Nå har vi valgt å ta inn én ungdom som står utenfor arbeidslivet hvert år, slik at vi vet at vi kan gi tett oppfølging på arbeidsplassen, fortsetter han.
– De som får mulighet til å bli inkludert, og lykkes, det er de mest lojale arbeidstakerne du får, sier Jan Arne Berg, direktør i Kværner Piping.
– Nå vet vi hvor vi kan hente kompetanse på psykisk helse, og det gjør at vi føler oss trygge. Jeg tenker at flere som jobber med ledelse burde tilegne seg kompetanse på dette området. Det å ha kunnskap gir trygghet til å gå inn i krevende situasjoner, sier Berg.
– Vi på arbeidslivsentrene ser at de som i utgangspunktet er gode på inkludering, ofte er dem som søker etter mer kompetanse. Det ser ut som om mange kommer inn i positive spiraler, sier IA-rådgiver Rebbestad.
Denne reportasjen finner du også i heftet "Arbeid og psykisk helse - fem gode eksempler" (2013).
NAPHA presenterer i heftet fem forskjellige tilbud som viser godt samarbeid mellom NAV, helsetjenestene og arbeidsgivere, der målet er å inkludere flere med psykiske helseproblemer i det ordinære arbeidslivet.
Heftet inneholder også relevant fagstoff, og nyttige tips.
Målet med heftet er å inspirere både fagfolk, brukere og arbeidsgivere.
Les mer om heftet her
Last ned heftet: Arbeid og psykisk helse - fem gode eksempler
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
