– Jeg er ute etter å skape drømmeyrket for den enkelte. Det sier Karl Petter Gjeterud, som leder attføringsbedriften Industriprodukter AS’ satsing på å hjelpe mennesker med psykiske lidelser ut i ordinært arbeid gjennom den anerkjente metoden IPS.
– Vi har 12 brukere inne nå, med diagnoser som spenner fra angst og depresjon til schizofreni. I høst utvider vi med 7–8 til, sier Gjeterud.
Den tidligere bedriftsutvikleren og økonomen forteller at én av de 12 deltakerne er kommet seg ut i jobb, et snaut halvår etter oppstart av prosjektet Jobb+. Målet er at 60 prosent av deltakerne skal være ute i ordinær jobb i løpet av første år.
– Vi har ytterligere to–tre jobbåpninger på gang nå, og er i ferd med å få på plass enda en jobbspesialist i tillegg til meg, så det skjer mye, mener Gjeterud.
Jobb+ startet i januar 2013. Prosjektet er inspirert av satsingen på IPS i Norge, og har på eget initiativ utviklet et lokalt tilbud. Det begynte som et samarbeid mellom Industriprodukter AS, NAV og Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Nå er samarbeidet blitt utvidet med organisasjonen Mental Helse og den kommunale psykiske helsetjenesten i Halden.
Over en periode på to år er målet å bygge opp et tilbud som følger den nøye definerte kvalitetsskalaen til den internasjonalt anerkjente metoden IPS. IPS står for Individual Placement and Support, eller Individuell Jobbstøtte på norsk.
Metoden handler i korte trekk om å hjelpe mennesker med moderate til alvorlige psykiske lidelser raskest mulig ut i vanlig jobb, i tett samarbeid med behandlingsapparatet, som følger opp brukerne parallelt med at de er i arbeid.
– Vi er et lag som samarbeider rundt brukeren. Som jobbspesialist følger jeg opp aktuelle arbeids-givere, og hjelper brukerne med å finne jobber som passer deres interesser og kompetanse. DPS tar seg av behandlingsopplegget rundt den enkelte, mens NAV bistår med økonomisk støtte, rådgivning og hjelp med å skaffe bolig, forklarer Gjeterud.
Jobb+ måles etter en internasjonal skala for hvor godt man følger IPS-metoden.
– Vi er på vei mot å nå målet for det første året i prosjektperioden, sier Gjeterud optimisitisk.
Målet han sikter til er en score på minimum 102 poeng i kvalitetsskalaen for IPS, som vil gi tilbudet stempelet «Bra kvalitet». Når 2014 er ferdig, skal tjenesten ha nådd minst 115 av 125 mulige poeng, som vil gi den beste merkelappen et IPS-tilbud kan få, «Meget bra kvalitet».
Blant de mange kravene er at det må være minst to heltidsengasjerte IPS-konsulenter eller jobbspesialister. Disse må ha kontor på samme sted som behandlerne og tett kontakt med disse. De må også jobbe tett opp mot brukerne ute i lokalmiljøet, og opp mot lokale arbeidsgivere. Dessuten er det et mål for Jobb+ at minst 90 prosent av deltakerne i prosjektet skal være knyttet til samme behandlingsteam. Dette for at både behandlere og jobbspesialister skal kunne jobbe dedikert med IPS.
– Vi har nettopp utvidet fra én til to IPS-jobbspesialister, forteller Gjeterud.
Han tror dette vil ta prosjektet enda et skritt videre.
– Jeg ser at vi har klart å få metodikken til å fungere. Vi har allerede en bruker ute i ordinær jobb og er på rett vei. Samtidig har vi også slitt med å innfri noen av kvalitetskriteriene, innrømmer han.
– En utfordring har vært å etablere meg og finne rollen i behandlingsteamet i DPS. Godt samarbeid og god dialog har gjort at vi nå har fått til dette, sier han.
Det å bruke tid i brukernes lokalmiljø har også vært en utfordring, men den er nå i ferd med å løses, ifølge Gjeterud.
– Det vil si å oppsøke aktuelle arbeidsgivere og samtale med deltakere i deres nærmiljø. Å skape en hverdagslig kommunikasjon er veldig viktig for å bygge relasjoner, mener han.
Industriprodukter AS er en del av bransjeforeningen Attføringsbedriftene, som har et nettverk av bedrifter som jobber med IPS under Jobb+-navnet.
– IPS er i startgropa ganske mange steder. Jeg ser at vi er kommet langt i Halden, og at vi leder an i denne satsingen blant de 15 attføringsbedriftene som er med i IPS-samarbeidet, sier en stolt Gjeterud.
En viktig del av hans rolle er ikke bare å saumfare arbeidsmarkedet for utlyste stillinger, men også rett og slett å skape arbeidsplasser i nær dialog med arbeidsgivere.
– Jeg bruker min bakgrunn som bedriftsutvikler. Jeg er vant til å identifisere behov og utviklingsmuligheter, noe som er til stor nytte for meg nå. Målet er å skape en god match for arbeidsgiver og arbeidstaker. Begge tilbys oppfølging og støtte for å sikre at det fungerer bra, sier Gjeterud.
Mange unge mennesker i Norge havner utenfor arbeidslivet og på ulike offentlige ytelser på grunn av psykiske vansker. De 12 brukerne som nå er med i prosjektet i Halden, har et aldersspenn fra 23 til 61 år.
– Til de åtte nye plassene vi åpner i høst, vil vi se om vi får til å jobbe med yngre under 30 år som er nydiagnostiserte, sier Gjeterud.
Kriteriene for å kunne bli med i IPS-prosjektet er at man er under behandling i DPS og har lyst til å jobbe. Det er også satt av tre plasser til personer som har uføretrygd.
Både NAV og DPS kan søke brukere inn i ordningen. Verken aktivt rusmisbruk, personlig fremtoning og oppførsel eller det å få sparken utelater noen fra å få være med i IPS-prosjektet. Jens Kristian Nicolaysen, veileder i NAV, mener dette er en stor styrke.
– Måltall og krav som tiltaksarrangører har på seg, er et viktig virkemiddel for å sikre kvalitet og resultater. Men det blir uheldig når tiltaksarrangører noen ganger må være selektive med hensyn til hvem de tar inn i tiltaket, for å klare sine mål. Det er da flott at det nå finnes et tiltak for personer som kanskje ikke ville kommet inn i tiltak ellers, mener han.
Nicolaysen håper Jobb+ kan være med på å bryte tabuer.
– NAVs motivasjon og fokus nå er å tenke arbeid først i alle sammenhenger, også for denne målgruppen. Psykiske lidelser er litt tabubelagt. Det er viktig å få vist arbeidsgivere og folk flest at psykisk syke kan fungere i arbeidslivet, for det kan bryte noen tabuer, tror han.
Sosionom Wenche Søby deltar i teamet på vegne av behandlersiden ved Halden DPS.
– Jeg har tro på dette. Jeg snakker med alle i avdelingene, og de er veldig interesserte. Tradisjonelt har man tenkt behandling, tiltak og så kanskje ut i arbeid. Det tar tid å snu denne tankegangen, men dette prosjektet bidrar til det, sier hun.
Johnny Westby (58) er en av dem som følges opp i prosjektet i Halden. Han fikk en stor nedtur med depresjon og andre psykiske problemer da han ble oppsagt etter mange år i lederstillinger innen logistikk. Han har vært inne i prosjektet i noen måneder. Foreløpig uten å ha fått jobb, men med noen lovende oppdrag innen motivasjonsforedrag og idrett, som han har drevet med hele livet.
– Jeg har fått tro på prosjektets mål, og på at jeg etter hvert skal være ute i vanlig lønnet arbeid igjen, sier Westby optimistisk.
Jobb+ Halden er et samarbeid mellom NAV Østfold, NAV Halden, DPS Halden og attføringsbedriften Industriprodukter AS.
Denne reportasjen finner du også i heftet "Arbeid og psykisk helse - fem gode eksempler" (2013).
NAPHA presenterer i heftet fem forskjellige tilbud som viser godt samarbeid mellom NAV, helsetjenestene og arbeidsgivere, der målet er å inkludere flere med psykiske helseproblemer i det ordinære arbeidslivet.
Heftet inneholder også relevant fagstoff, og nyttige tips.
Målet med heftet er å inspirere både fagfolk, brukere og arbeidsgivere.
Les mer om heftet her
Last ned heftet: Arbeid og psykisk helse - fem gode eksempler
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
