En ny studie viser at NAV-tiltaket Senter for jobbmestring hjelper flere med milde til moderate psykiske lidelser ut i jobb enn vanlig NAV-oppfølging gjør.
Spesielt godt fungerer tiltaket for dem som har vært lenge ute av arbeidslivet, viser en fersk evaluering fra Uni Helse.
-Disse funnene er viktige fordi de viser at tiltaket faktisk fungerer for dem som sliter med å være i jobb på grunn av psykiske plager. Sykefravær og uføretrygd øker stadig i denne gruppen. Tiltak som kan bidra til å bremse utviklingen er derfor av stor betydning, sier Silje Endresen Reme, prosjektleder og forsker ved Uni Helse, til Uni Helses nettside.
Senter for jobbmestring har siden 2008 vært et forsøk i "Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse". Tiltaket finnes i seks fylker, og deltakerne har milde til moderate psykiske plager. Kognitiv atferdsterapi og prinsipper fra en modell for arbeidsrehabilitering kalt "Individual Placement and Support" (IPS) står sentralt i tilbudet.
På oppdrag fra NAV har Uni Research gjennomført en evaluering av forsøket, gjennom et randomisert-kontrollert forskningsdesign. Evalueringen omfatter 1193 personer, der halvparten har fått hjelp ved Senter for jobbmestring og halvparten vanlig oppfølging via NAV, fastlege eller øvrige tjenester.
I gruppen som fikk hjelp ved Senter for jobbmestring var 44,2 prosent helt eller delvis i jobb 12 måneder etter oppstart for tiltaket, mens tilvarende tall var 37,3 prosent i kontrollgruppen. Effekten holdt seg også ved en måling etter 18 måneder.
Størst var effekten for personer som hadde vært lenge ute av arbeidslivet. De økte arbeidsdeltakelsen med 24,3 prosent sammenlignet med 12,2 prosent i kontrollgruppen. Her ser effekten dessuten ut til å øke over tid.
Ved oppstart rapporterte 70 prosent av deltakerne betydelige angstplager, og 50 prosent om betydelige depresjonsplager, i tillegg til en rekke andre helseplager.
Deltakerne ved Senter for jobbmestring oppnår bedre helseutvikling både etter 6 og 12 måneder.
Senter for jobbmestring er per i dag det eneste NAV-tiltaket som er evaluert gjennom et randomisert-kontrollert forskningsdesign.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
