En ny studie beskriver og diskuterer motsetningsforholdene i implementering av Sykehusreformen og Opptrappingsplanen for psykisk helse lokalt.
I artikkelen "Reformer i utakt. Selvorganisering eller avstandsledelse i psykisk helsevern" (Iversen og Gammelsæther, 2012), har forfatterne, gjennom deltakende undersøkelser, analysert motsetningsforholdene i implementering av Sykehusreformen og Opptrappingsplanen for psykisk helse lokalt.
Drøftingen er sentrert rundt to av de største reformene innenfor helsesektoren i Norge.
Sykehusreformen trådte i kraft 01.01.2002. Her løftet man frem pasientenes behov gjennom økt behandlingskapasitet, mindre ventetid og sterkere statlig samarbeid med kommunehelsetjenesten.
Disse omstillingene ble iverksatt av regjeringen, og det vises til at de ansatte i sektoren ikke var forberedt på dette sterke skillet mellom strategisk og operativ lederskap.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2006) var bygd på en kritikk av psykisk helsevern, hvor man ønsket en sterkere relasjonell fagtilnærming. Artikkelen gir uttrykk for at behandlingskulturen i Opptrappingsplanen er tett knyttet opp mot recoveryideologiens brukerorientering. Man har fokus på at det profesjonelle hjelpeapparatet skal kunne se og anerkjenne det enkelte mennesket i dets unike kontekst.
Brukerorienteringen står i klar kontrast til den mer hierarkiske logistikkforståelsen i Sykehusreformen. I Opptrappingsplanen vises det til ønsker om lokalt forankrede og brukerorienterte hjelperoller, hvor man også inkluderer andre tjenester og livsområder enn bare helsetjenesten.
Drøftingen i artikkelen viser at Opptrappingsplanen for psykisk helse var et forsøk på å frigjøre den psykiske helsetjenesten gjennom nye faglige tilnærminger. Dette var tilnærminger som ikke hadde fått plass i den medisinske fagtradisjonen i sykehusene og institusjonene.
På den andre siden medførte Sykehusreformen en motstridende nedbygging av det nærhetsfaglige og anerkjennende samarbeidet mellom ulike instanser. Artikkelen konkluderer med at behandlingsfilosofiene bak reformene påvirker logistikken i psykisk helsevern ulikt og på motstridende måter.
Artikkelen finner du her (s.87-112).
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
