En norsk studie viser at kognitiv miljøterapi kan bedre tjenestene i bemannede bofellesskap og styrke samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.
I Sykepleien Forskning nr. 2, 2013 presenteres studien av kognitiv miljøterapi i kommunalt bofellesskap. Den aktuelle kommunen gikk sammen med sitt lokale DPS om et toårig kompetansehevingsprosjekt, med undervisning og veiledning ut fra en kognitiv forståelsesramme.
Hovedfunn i studien er at opplæringsprogrammet har styrket ansattes tillit til egen kompetanse og bidratt til faglig utvikling.
Før prosjektet startet, opplevde ansatte seg usikre i utfordrende situasjoner på arbeidsplassen, og noen ganger maktesløse i møtet med beboere og samarbeidsparter.
Etter opplæringsprogrammet rapporterer de om mer tillit til egen kompetanse, både i møte med brukere og fagfolk i spesialisthelsetjenesten. Effekten forklares med at undervisning og veiledning har ført til mer refleksjon og at de nå står tryggere sammen som fagmiljø.
Opptrappingsplanen for psykisk helse ga kommunen økende grad av ansvar for behandling av personer med psykiske helseproblemer. Denne ansvarsforskyvningen fortsatte med Samhandlingsreformen.
Bakgrunnen for denne studien var at ansatte ved et bofellesskap for personer med alvorlige psykiske helseproblemer opplevde behov for mer kunnskap for å kunne mestre utfordringer knyttet til jobb. De hadde i tillegg en motivasjon for å redusere enkelte av beboernes hyppige innleggelser i DPS og sykehusavdelinger.
Et kompetansehevingsprosjekt ble etablert i samarbeid med DPS-et, som i lengre tid hadde jobbet ut fra kognitive behandlingsprinsipper. I en periode på to år fikk ansatte i boligen undervisning om kognitiv miljøterapi og gruppeveiledning.
I tillegg ble det i en periode tilsvarende 35 dager gitt fortløpende veiledning i konkrete situasjoner i miljøet. Gruppen, bestående av fem sykepleiere og hjelpepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid deltok i tre fokusgruppeintervjuer, hvor målet var å se på effekt av opplæringen.
Gruppen sier at opplæringen gjorde dem bedre rustet til å mestre utfordrende situasjoner innad i bofellesskapet. I tillegg ble samarbeidsklimaet mellom dem og spesialisthelsetjenesten styrket.
Endringene forklares med at de ansatte, som følge av faglig refleksjon, nå har mer tillit til egen kompetanse og større trygghet på seg selv som team.
Særlig interessant i et faglig perspektiv finner vi de ansattes beskrivelse av at de har beveget seg fra å opptre som eksperter til å være veiledere for beboerne. Funnene stemmer med erfaringer fra mange års praktisering av kognitiv miljøterapi i Danmark.
I følge en kunnskapsoppsummering tyder studier fra kognitiv miljøterapi i Danmark på at metoden styrker brukeres autonomi, bedrer samarbeidsklima og reduserer tendens til institusjonalisering.
Videre sier kunnskapsoppsummeringen at det kan være indikasjoner for at kognitiv miljøterapi har effekt på global fungering og livskvalitet, i tillegg til symptomreduksjon og bruk av tvang.
Funnene bør bidra til å motivere kommunene til å sørge for kompetanseheving i kommunale bofellesskap, da resultatene tyder på at metodekompetanse kan bidra til å styrke brukermedvirkning i tjenestene og bedre arbeidsforholdene for personalet.
Se studien her.
Les mer om kognitiv miljøterapi på sidene til Norsk forening for kognitiv terapi.
NAPHA samarbeider med TIPS-Sør-Øst om et opplæringsprogram i kognitiv miljøterapi i botilbud i Drammen kommune. Høyskolen i Buskerud evaluerer programmet.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
