Det finnes etterhvert en del lærebøker i psykisk helsearbeid. Man kan finne mange eksempler på godt psykisk helsearbeid i bøker og tidsskrifter fra psykiatri-, psykologi- og omsorgsfeltet også. Forhåpentligvis finnes det mye å hente på NAPHAs kunnskapsbase.

Tankene går imidlertid fort til Norsk forening for psykisk helsearbeid (NFPH) og Tidsskrift for psykisk helsearbeid (TPH). I denne artikkelen nøyer jeg meg med å gjengi noen av disses hovedpunkter.

NFPHs fagpolitiske plattform

På NFPH-bloggen finner vi blant annet følgende i organisasjonens fagpolitiske plattform:

Mennesker med psykiske lidelser er alltid og i en hver sammenheng borgere med universelle rettigheter, på lik linje med andre borgere. Samfunnets og medisinens sykdoms- og behandlingsfokus må aldri overskygge at det først og fremst er krav om universell utforming, tilgjengelighet og tilrettelegging som er psykisk lidendes hovedanliggender, på lik linje med det som gjelder andre mennesker med funksjonsnedsettelser...

Jo flere stemmer som får mulighet til løfte frem sine erfaringer og kunnskap, jo bredere og samtidig individuelt tilpasset kan behovet for hjelp og støtte utformes. En sentral forutsetning i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid er anerkjennelsen av de ulike stemmene og deres legitime og demokratiske rett til å ytre seg...
 
Summen av kvalitetsdiskusjonen antyder at det bør utvikles nytt psykisk helsearbeid... som organiseres ut fra brukers og pårørendes ønsker og ressurser og kontinuitet for bruker... Psykisk helseverns historie inneholder mange eksempler på dehumaniserende praksiser og tilsvarende forsøk på stadig å utvikle nye og humaniserende praksiser...

Brukernes rolle skal styrkes gjennom et forpliktende samarbeid mellom brukerne selv, pårørende og fagfolk. Et samarbeid som anerkjenner brukernes egne erfaringer med og kunnskap om bedrings- og mestringsprosesser...

Tidsskrift for psykisk helsearbeids syv punkter

Tidsskrift for psykisk helsearbeid har utviklet syv punkter der det tydeliggjøres en retning i utviklingen av psykisk helsearbeid (Nr. 2, 2008)...

• Stopp individualiseringen i forståelser og kunnskapsgrunnlag. Psykisk helsearbeid er politisk virksomhet! Familie, venner, hjem, skole, arbeid og trygg økonomi er avgjørende for god psykisk helse.  
• Sykdomsmodellen må forlates som det dominerende paradigmet i feltet. Hold fokus på mestring av hverdagsliv, på ressurser og kompetanse - ikke avvik, symptomer og diagnoser.  
• Lytt til folks erfaringer og tro på det de sier. Etikk og dialog må komme først. Hjelpen må forankres i folks egne erfaringer av hva som er til best hjelp.  
• Folk må få hjelp når de selv mener de trenger det. Hjelpen må være frivillig og tjenestetilbudet må være mangfoldig slik at folk får reelle valgmuligheter.  
• Ulike levemåter og annerledestenkende/følende må anerkjennes som menneskelige. Stigmatisering og sosial eksklusjon må påtales og stoppes. Menneskerettighetene må fokuseres og overholdes.  
• Hold fokus på personlig og faglig kompetanse, ikke bestemte profesjoner. Den profesjonsbaserte makten må identifiseres og reduseres. Ansett flere mennesker med brukererfaring som sin viktigste kompetanse.  
• Unngå fragmentering og manglende sammenheng i tjenestene. Etabler ett tjenestenivå med en ledelse - forankret lokalt.