Systematiske forsøk på å redusere tvang ser ut til å virke, er konklusjonen i dette anvendelige heftet fra erfaringskompetanse.no. Brede og sammensatte intervensjoner har best effekt
• Bruk av verktøy for systematisk risikovurdering
• Bruk av kriseplan
• Obligatorisk evaluering etter episoder med tvangsbruk
• Økt brukerinvolvering
• God fysisk plass på avdelingen/lavere pasienttetthet
• God relasjon og kontinuitet i relasjonen mellom pasient og helsepersonell
Ressursheftet Alternativer til tvang I - sett fra et bruker- og fagperspektiv er omtalt i en annen artikkel på psykiskhelsearbeid.no. Det foreligger imidlertid også et såkalt "underhefte": Alternativer til tvang II. Sett fra et fag- og forskningsperspektiv (Tonje Lossius Husum og Reidun Norvoll). Det er dette heftet som presenteres i denne artikkelen.
Bruk av tvang overfor personer med psykiske vansker har en lang historie, uten at forskningsinteressen knyttet til tvang tradisjonelt har vært veldig stor, i følge forfatterne av heftet. De siste tre tiårene har den forskningsmessige interessen for å studere tvang og alternativer til tvang imidlertid vært økende, og man har sett en økende offensiv holdning til at tvangsbruk kan reduseres.
Gjennomgangen av forskning og litteratur om alternativ til og reduksjon av bruk av tvang, viser at mange systematiske forsøk på å redusere bruk av tvang ser ut til å virke.
Foreliggende forskning antyder, i følge forfatterne, at det er brede og sammensatte intervensjoner som retter seg mot flere nivå i tjenestene som har best effekt. Det viktigste er sannsynligvis at man har god forankring i ledelsen, setter seg som mål å redusere bruk av tvang, legger en plan, og holder fokus på målet over tid.
Forfatterne peker på at litteraturen om alternativer til tvang inneholder to aspekter:
Forfatterne viser til at det finnes en omfattende forskningslitteratur som legger vekt på at måten tvangen utføres på har betydning for pasientene og pårørende sin opplevelse av tvangsbruken, samt for utkommet av tvangsbruken.
I heftet legger forskerne mest vekt på alternativer til tvang og tiltak som fører til at bruken av tvang kan reduseres på en god og forsvarlig måte.
Forfatterne presiserer at alle studiene som refereres ikke nødvendigvis retter seg spesielt mot å redusere bruk av tvang. Noen studier retter seg generelt mot å utvikle bedre psykiske helsetjenester, bedre brukeropplevelsen, oppnå bedre samarbeid med brukeren og forebygge innleggelse/bruk av sengepost og/eller tradisjonelle akutt-/krisetjenester. Men disse intervensjonene og tjenesterne kan også føre til redusert bruk av tvang, i det helsetjenesten oppnår bedre samarbeid med brukeren på et frivillig grunnlag.
Her er noen av temaene som berøres i heftet:
Språk er viktig på et felt hvor stigmatisering og diskriminering er kjente og triste fenomener. Det kan være grunn til å merke seg at bruken av aggresjon istedenfor farlighet enkelt, men virkningsfullt motvirker vesensforklaring og bidrar til vektlegging av situasjons- og relasjonsforklaring.
Heftet Alternativer til tvang II - Sett fra et fag- og forskningsperspektiv er blitt et vellykket og anvendelig hefte. Det er omfattende, uten å bli uoversiktlig. Det er grundig, uten å miste presisjonen. Jeg vil tro at mange tjenesteledere og -utøvere med fordel kan starte med dette heftet, og heller bruke ressursheftet (Alternativer til tvang I - sett fra et bruker- og fagperspektiv) som utdyping.
Det er spesielt grunn til trekke fram presentasjonene av alternative tjenestetilbud og tiltak i kommuner og desentraliserte tjenester. Det virker åpnende, integrerende og anerkjennende. Forskning er ikke den eneste erkjennelsesformen som finnes. Man kan lett gå glipp av gode svar om man leter for spesifikt.
• Bruk av verktøy for systematisk risikovurdering
• Bruk av kriseplan
• Obligatorisk evaluering etter episoder med tvangsbruk
• Økt brukerinvolvering
• God fysisk plass på avdelingen/lavere pasienttetthet
• God relasjon og kontinuitet i relasjonen mellom pasient og helsepersonell
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?