Ressursheftet Alternativer til tvang I - sett fra et bruker- og fagperspektiv er omtalt i en annen artikkel på psykiskhelsearbeid.no. Det foreligger imidlertid også et såkalt "underhefte": Alternativer til tvang II. Sett fra et fag- og forskningsperspektiv (Tonje Lossius Husum og Reidun Norvoll). Det er dette heftet som presenteres i denne artikkelen.

Tvangsbruk har en lang historie 

Bruk av tvang overfor personer med psykiske vansker har en lang historie, uten at forskningsinteressen knyttet til tvang tradisjonelt har vært veldig stor, i følge forfatterne av heftet. De siste tre tiårene har den forskningsmessige interessen for å studere tvang og alternativer til tvang imidlertid vært økende, og man har sett en økende offensiv holdning til at tvangsbruk kan reduseres.

Systematiske forsøk på å redusere tvang ser ut til å virke

Gjennomgangen av forskning og litteratur om alternativ til og reduksjon av bruk av tvang, viser at mange systematiske forsøk på å redusere bruk av tvang ser ut til å virke.

Foreliggende forskning antyder, i følge forfatterne, at det er brede og sammensatte intervensjoner som retter seg mot flere nivå i tjenestene som har best effekt. Det viktigste er sannsynligvis at man har god forankring i ledelsen, setter seg som mål å redusere bruk av tvang, legger en plan, og holder fokus på målet over tid.

Omfattende forskningslitteratur

Forfatterne peker på at litteraturen om alternativer til tvang inneholder to aspekter:

• Hvordan man kan løse tvangsrelaterte problemstillinger ved frivillig baserte løsninger?
• Hvordan utføres tvangen, og hva kan gjøres for å redusere de negative virkningene etter bruk av tvang?

Forfatterne viser til at det finnes en omfattende forskningslitteratur som legger vekt på at måten tvangen utføres på har betydning for pasientene og pårørende sin opplevelse av tvangsbruken, samt for utkommet av tvangsbruken.

I heftet legger forskerne mest vekt på alternativer til tvang og tiltak som fører til at bruken av tvang kan reduseres på en god og forsvarlig måte.

Bedre tjenester generelt kan også redusere bruken av tvang

Forfatterne presiserer at alle studiene som refereres ikke nødvendigvis retter seg spesielt mot å redusere bruk av tvang. Noen studier retter seg generelt mot å utvikle bedre psykiske helsetjenester, bedre brukeropplevelsen, oppnå bedre samarbeid med brukeren og forebygge innleggelse/bruk av sengepost og/eller tradisjonelle akutt-/krisetjenester. Men disse intervensjonene og tjenesterne kan også føre til redusert bruk av tvang, i det helsetjenesten oppnår bedre samarbeid med brukeren på et frivillig grunnlag.

Noen temaer

Her er noen av temaene som berøres i heftet:

• Forebygging
• Målbevissthet, helhetlig tilnærmelse og tydelig ledelse 
• Kvalitetssikre beslutningsprosesser om tvang
• Betydning av relasjon og involvering i behandlingen
• Utfordringen med aggresjon
• Terapeutisk mestring av pasienter med aggresjonsproblematikk 
• Psykiatrisk testamente og kriseplan
• Helhetlig behandling
• Tvangsmedisinering
• Ettersamtaler

Språk er viktig på et felt hvor stigmatisering og diskriminering er kjente og triste fenomener. Det kan være grunn til å merke seg at bruken av aggresjon istedenfor farlighet enkelt, men virkningsfullt motvirker vesensforklaring og bidrar til vektlegging av situasjons- og relasjonsforklaring. 

Et vellykket og anvendelig hefte 

Heftet Alternativer til tvang II - Sett fra et fag- og forskningsperspektiv er blitt et vellykket og anvendelig hefte. Det er omfattende, uten å bli uoversiktlig. Det er grundig, uten å miste presisjonen. Jeg vil tro at mange tjenesteledere og -utøvere med fordel kan starte med dette heftet, og heller bruke ressursheftet (Alternativer til tvang I - sett fra et bruker- og fagperspektiv) som utdyping. 

Det er spesielt grunn til trekke fram presentasjonene av alternative tjenestetilbud og tiltak i kommuner og desentraliserte tjenester. Det virker åpnende, integrerende og anerkjennende. Forskning er ikke den eneste erkjennelsesformen som finnes. Man kan lett gå glipp av gode svar om man leter for spesifikt.