Felles kjøring til fritidsaktiviteter gir sosial kapital, ifølge forskning fra UiA. Samtidig får mange barn ikke være med, fordi foreldrene ikke har råd.
I artikkelen "Er det for dyrt? Om barns deltakelse og valg av organiserte fritidsaktiviteter når familiens økonomi er svak" studerer forsker Anne Brita Thorød hva som styrer barn i lavinntektsfamiliers deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, i lys av økonomi og sosial kapital.
Datamaterialet er basert på den kvalitative delen av prosjektet "Barns levekår - betydning av familiens økonomi for barns hverdag" (Sandbæk og Pedersen (red.), 2010). 26 barn i alderen 11-13 ble intervjuet om sitt hverdagsliv.
I analyseutvalget er nær to av tre barn med i organiserte fritidsaktiviteter. Dette gjelder primært idrettsaktiviteter, og da spesielt fotball. Musikk, korps, kor eller andre individuelle instrumenter engasjerer også mange. Ved å se på måten barna omtaler deltakelsen sin på, kan man se at det er to veier inn i aktivitetene, vennestyrt valg og interessestyrt deltakelse.
1) Vennestyrt valg: Fotball engasjerer mange. Interesse for sporten er viktig, men flere rapporterer at de er med fordi andre har lyst å være med på det samme. Den felles aktiviteten og interessen gjør at båndene mellom vennene blir sterkere.
Vennenes fellesskap rundt denne aktiviteten blir en kapital som fungerer som et sosialt lim. Fravær av deltakelse på grunn av for eksempel vansker med å greie kostnadene knyttet til deltakelse, vil føre til at båndene til kameratene svekkes, og man vil gradvis tape den felles kompetansen.
Vennestyrt deltakelse oppgis også å være kilde til eksklusjon. En trygg og sterk sosialøkonomisk posisjon genererer en type atferd som signaliserer en overlegenhet som kan gjøre at man styrer den sosiale kretsen rundt seg.
Det vises blant annet til personer med minoritetsetnisk bakgrunn, som skiller seg ut fra skolens majoritet på mange måter, spesielt hva gjelder kultur og verdier. Minoritetsbarna vil, grunnet disse ulikhetene, i verste fall ikke bli dradd med på fotball eller andre fritidsaktiviteter.
Dette kan igjen føre til at disse barna gradvis trekker seg tilbake til egen etniske gruppe.
2) Interessestyrt deltakelse: For noen av barna er valg av aktiviteter sterkt interessestyrt, helt uavhengig av hva vennene holder på med. Dette interessefellesskapet som etableres gjør at man kommer i kontakt med barn og ungdom utenfor sitt eget nabolag.
På denne måten bygger man broer inn i andre miljøer og sosiale grupper enn de man vanligvis omgås til daglig.
Mange av barna i studiet prioriterer aktiviteter som ligger i nærområdet. Velges aktiviteter utover dette, oppstår det transportbehov, som igjen blir et kostnadsspørsmål. Dette kostnadsspørsmålet problematiseres lite som et økonomisk problem i dette studiet, i motsetning til andre studier av barnefattigdom (Ridge 2002; Hjelmtveit 2008).
Velges aktiviteter som krever transport, drar barna nytte av vennskapsrelasjonene sine, hvor barna kan kjøre med hverandre. Denne kvaliteten blir betegnet som sosial kapital.
Tilgangen til organiserte aktiviteter synes å være stor, likevel gjør mange av barna overveielser omkring å starte i en aktivitet, fordi familiens økonomi ofte ikke tillater det. Studiet viser at noen barn rangerer aktivitetene ut i fra et kostnadsperspektiv.
Til tross for både tilgang til og interesse for aktiviteter, er det mange av barna i studiet som ikke deltar i noe. Flere av dem gir uttrykk for at dette knytter seg til kostnader. Noen oppgir også dette som direkte årsak til at man måtte slutte med fritidsaktivitet. Økonomien påvirker altså, både direkte og indirekte, de valgene som foretas.
Last ned hele artikkelen her.
Hjelmtveit, V. (2008): Langvarig økomomisk sosialhjelp i barnefamilier: Fattigdomsfelle for foreldre og barn? I: Harsløf, I. & S.Seim (red.). Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet. Oslo: Universitetsforlaget.
Ridge, T. (2002): Childhood poverty and social exclusion. Bristol: The Policy Press.
Sandbæk, M. & A.W. Pedersen (red.) (2010): Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier. En panelstudie 2000-2009. Oslo: NOVA Rapport 10/10.
Thorød, A.B. (2012): Er det for dyrt? Om barns deltakelse og valg av organiserte fritidsaktiviteter når familiens økonomi er svak. Fontene forskning, 01/12.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
