I studien bak artikkelen "Freedom and pressure in self-disclosure" har kvinner beskrevet i hvilken grad og på hvilken måte de har vært åpne om egen sykdom. Det viser seg at de ikke alltid opplever et reelt valg mellom det å holde tilbake eller dele informasjon.
Det er i dag stor åpenhet om brystkreft. Den som rammes blir oppfordret til å snakke om sykdommen i det offentlige så vel som det private rom, da dette regnes som positivt både for den enkelte selv og for samfunnet for øvrig.
I artikkelen Freedom and pressure in self-disclosure, utgitt i tidsskriftet Social Theory of Health i 2013, skriver Venke Frederike Johansen, Therese Marie Andrews, Haldis Haukanes and Ulla-Britt Lilleaas fra Universitet i Agder og Universitet i Bergen om hvordan brystkreftrammede kvinner praktiserer åpenhet, eventuelt ikke åpenhet om egen sykdom. De spør om hvordan kvinnene opplever frihet til å velge væremåte, og om de opplever at det å ikke være åpen blir anerkjent på lik linje med det å være åpen.
Artikkelen er basert på en etnografisk studie hvor tjueåtte kvinner har gitt detaljerte beskrivelser av hvordan, til hvem og i hvilke situasjoner de har vært åpne eller lukket om egen sykdom, og videre hvordan de har opplevd dette. For denne artikkelens formål ble fem valgt ut for å belyse væremåter. Disse representerte skalaen fra lukkethet til åpenhet om egen sykdom. Et avgrenset utvalg på fem ga rom for å ta med kontekstuelle forhold som hadde betydning for deres væremåter.
Kvinnenes fortellinger er analysert i lys av Isaiah Berlins (1958) begreper om ‘positiv frihet’ og ‘negativ frihet’.
Artikkelen viser at brystkreftrammede kvinner håndterer sykdommen på ulike måter, og at de ikke alltid opplever et reelt valg mellom det å holde tilbake eller dele informasjon med andre (henholdsvis negativ og positive frihet). Videre viser funnene at negativ frihet ikke blir anerkjent på lik linje med positiv frihet. I lys av disse funnene er konklusjonen at åpenhet om egen sykdom ikke bør fremstilles som den beste løsningen for alle brystkreftrammede kvinner.
Les hele artikkelen Freedom and pressure in self-disclosure.
Johansen, V.F., Andrews, T.M., Haukanes, H. & U.B. Lilleaas (2013): Freedom and pressure in self-disclosure. Social Theory & Health, 12, s. 105-123.
Institutt for psykososial helse forsker spesielt på kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid og på utviklingen av nye praksisformer.
Se Psykiskhelsearbeid.nos temasider om forskningsmiljøer innen psykisk helsearbeid i Norge: Universitet i Agder
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
