Den 25.juni i år fikk Statsministeren og Helseministeren overlevert strategien HelseOmsorg21, som har som mål å skape en målrettet, helhetlig og koordinert nasjonal innsats for forskning, utvikling og innovasjon for hele helse- og omsorgsfeltet i det 21. århundre.

I strategien er det anbefalt tiltak knyttet til følgende 10 satsingsområder:

• Økt brukermedvirkning
• Helse- og omsorg som næringspolitisk satsingsområde
• Kunnskapsløft for kommunene
• Helsedata som nasjonalt fortrinn
• Bedre klinisk behandling
• Effektive og lærende tjenester
• Møte de globale helseutfordringene
• Høy kvalitet og sterkere internasjonalisering
• Utvikling av de menneskelige ressursene
• Strategisk og kunnskapsbasert styring

I denne artikkelen vil noen av tiltakene i strategien presenteres. Begrunnelser for tiltakene og mer utdypende informasjon kan du lese i rapporten HelseOmsorg21- et kunnnskapssystem for bedre folkehelse. Du kan også lese mer om strategi-arbeidet på nettsiden HelseOmsorg21.no.

Et kunnskapsløft for kommunene

I følge strategien har den samlede helseforskningsinnsatsen til nå ikke stått i forhold til de store offentlige ressursene som brukes i kommunal sektor, blant annet som en følge av samhandlingsreformen. Samtidig er det som gjøres av tjenesteforskning innenfor kommunal sektor i dag fragmentert, har lite volum og er ofte regionalt og nasjonalt rettet, mer enn internasjonalt og nordisk. Fremover er det behov for mer forskningsbasert profesjonsutøvelse, noe som krever en langsiktig satsing på innovasjon og forskning for, i, med og på kommunene.

Virkemidler som foreslås er økt finansiering, etablering av strukturer for FoU-samarbeid og en tydeliggjøring av det kommunale ansvaret. I tillegg er det behov for et forbedret datagrunnlag for forskning på kommunale helse- og omsorgstjenester, spesielt innenfor rus- og psykisk helsetjenester.

Kommunenes medansvar for forskning

Det kommunale medvirkningsansvaret for forskning er gjennomgått i strategiarbeidet, og kommunenes forskningdeltagelse foreslås styrket gjennom blant annet deltagelse i regionale samarbeidsorgan. Det vil si, å samle det kommunale ansvaret for forskning i nye regionale samarbeidsorganer bestående av kommuner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Disse skal ha tett dialog med de eksisterende regionale samarbeidsorganene mellom helseforetakene og universitetene.

Det foreslås også modeller for økt forskningsfinansiering. På sikt, når finansieringen og infratsrukturer er på plass, foreslås det å gi kommunene et fullt 'sørge for'-ansvar, som sidestiller kommunesektoren samlet sett med spesialisthelsetjenesten. I strategien presiseres det at dette må ikke være en oppgave som hviler på den enkelte kommune.

En statlig finansiert helhetlig instituttsektor

Å etablere en statlig finansiert, helhetlig instituttsektor, med tilførte midler til en nasjonal konkurransearena for forskning, er et av tiltakene som foreslås for å intensivere arbeidet med å øke forskningsaktiviteten for, i, med og på kommunene. Dette tenkes som en videreutvikling av dagens kompetanse-, kunnskaps- og forskningssentre, som er innrettet mot kommunenes behov. I forslaget forutsettes det at sentrene får en målrettet kvalitetsforbedring gjennom nasjonale tiltak, og at de knyttes til universiteter, høgskoler og kommunesektoren. I det forslaget som foreligger, skal de regionale forskningsmidlene som rettes mot kommunenes behov forvaltes av denne instituttsektoren, på tilsvarende måte som de regionale helseforetakene forvalter spesialisthelsetjenestens midler.

Økt finansiering

HelseOmsorg21 foreslår også å etablere en langsiktig basisfinansieringsordning til den foreslåtte instituttsektoren. For å sikre kvalitet og samspill med det brede forsknings- og innovasjonssystemet - særlig i en oppbyggingsfase - foreslås det tiltak som medfinansiering av offentlig sektor PhD, fordeling av midler gjennom regionale og nasjonale konkurransearenaer, og utlysninger gjennom Forskningsrådets programmer.  Ut over dette foreslås en satsing på foregangskommuner. For å sikre grunnfinansieringen til forskning for en samlet kommunal sektor, fremmes det forslag om at 0,2 % (og på sikt inntil 1 %) av kostnadene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene brukes til formålet. Deler av dette må finansieres gjennom kommuneøkonomien.

Finansiering av en bred innovasjonsarena for kommunesektoren er også et av tiltakene som foreslås. Dette tenkes gjennomført ved hjelp av en opptrappingsplan over 10 år, som tilsvarer 10 % av realveksten i kommunenes inntekter, og finansiering av et system for praksisplasser i kommunene for studenter innenfor relevante profesjonsutdanninger (som medisin, og helse- og sosialfagene).  En lovpålagt plikt for kommunene til å bidra med slike praksisplasser knyttes til finansierinsforslaget.

Nytt nasjonalt register

En forutsetning for god infrastruktur for forskning på kommunes helseutfordringer, er blant annet gode kommunale helse- og omsorgsregistre. Gjennom strategi HelseOmsorg21 foreslås det å etablere et kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR), med data fra alle aktører i primærhelsetjenesten. Utover dette foreslås det etablering av forskningsnettverk for helsepersonellgrupper, og gjerne også tverrfaglige forskningsnettverk.

Mer samarbeid mellom brukere og forskere

Strategien stadfester at pasienter og brukere i dag i for liten grad er delaktige i utforming av tjenestene, og at god kvalitet på tjenestene forutsetter at erfaringer og synspunkter fra brukerne tas med i både utviklingen og anvendelsen av kunnskap. For at resultater fra forskning og innovasjon skal oppleves nyttig for brukere, pasienter og pårørende, må de som kjenner behovene være med på å sette agendaen. Samarbeidsbasert forskning kan også gi bedre forskningsdesign og logistikk, økt rekruttering og bedre deltagelse gjennom hele studieforløpet. For å øke deltagelsen av brukere som medvirker i forskning er følgende tiltak foreslått:

• at forskningsfinansiører ved utlysning av offentlig forskningsmidler innfører krav om begrunnelse hvis brukermedvirkning er fraværende i planlegging av studien, og at studier med brukere involvert blir positivt vurdert
• at det etableres samarbeid mellom industrien, det offentlige og brukerorganisasjonene for å øke deltagelsen av brukere i industrifinansierte studier
• at regelverk og utlysninger for klinisk forskning tar inn bestemmelser om brukermedvirkning (Helse -og omsorgsdepartementet har allerede gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å utvikle retningslinjer for brukermedvirkning i forskning og innovasjon- og å implementere disse)
• at forskningsinstitusjonene utarbeider institusjonelle retningslinjer for brukermedvirkning i forsknings- og innovasjonsprosesser
• at helse- og omsorgssektoren tar i bruk brukernes og leverandørenes kompetanse ved innovative anskaffelser
• at det etableres kurs og andre kompetansehevende tiltak for brukere i regi av brukerorganisasjonene