Samer er en etnisk minoritetsgruppe som har blitt utsatt for en sterk fornorskningspolitikk fra midten av 1800-tallet og frem til ca 1980. Tradisjonelle  verdier har mistet status. Dette kan ha påført samisktalende en følelse av mindreverd og påvirket deres selvoppfatning. De kan oppleve mistillit til det offentlige hjelpeapparatet, og bevisst eller ubevisst forvente å bli sett ned på.

Flere studier har vist at samisktalende pasienter er mindre fornøyd med helsetjenestene enn norske (Sørlie og Nergård 2005, Nystad et al. 2006). Dette kan tyde på at de ikke blir møtt på egne premisser når de søker hjelp.

Samer har hatt et aktivt forhold til naturen, blant annet gjennom høsting og reindrift. I åndelig sammenheng har ofring vært viktig. Dette for å styrke fellesskapsfølelsen mellom mennesker og naturmaktene. I Meahcceterapi (MT), som kan oversettes med "utmarksterapi", benytter terapeuten seg aktivt av dette.

Bakgrunn for MT

Meahcceterapi  som behandlingsmodell har eksistert i ca. ti år, og ble utviklet av Familieavdelingen innen psykisk helsevern for barn og unge i Karasjok. Avdelingen ligger under Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS).

Familiene som blir henvist hit sliter med  ulike problemer som for eksempel samspill og grensesetting, og barnet/ungdommen kan ha diagnoser som angst,depresjon, ADHD, utagerende atferd osv. Vanligvis er hele familien innlagt i fire uker. De bor i leiligheter tilknyttet avdelingen.

Barnepsykiater og dr. med. Cecilie Jàvo, assisterende avdelingsoverlege ved BUP underlagt SANKS, har vært en pådriver for denne modellen. Hun har vært opptatt av å utvikle psykiatriske helsetjenester som er kulturelt tilpasset samer. I områder med stort innslag av urbefolkning bør det utvikles behandlingsmetoder knyttet til den eksisterende kulturen.

Den gode samtalen

Selve turen foregår i andre uka av oppholdet, som varer i tilsammen fire uker. I forkant må familien forberede seg. De må kjøpe inn mat og andre ting de trenger på turen, samt tenke over tema de vil snakke om og aktiviteter de kan gjøre sammen. Det forventes at familien tar ansvar for seg selv og sine barn under turen. Selve utflukten varer i to døgn, og terapeutene er sammen med familien helse tiden. De spiser sammen og har felles aktiviteter. Terapeutiske samtaler tas underveis når det kjennes naturlig. Når de kommer tilbake til avdelingen, evalueres turen.

MT (eller utmarksterapi) har flere ting til felles med det som kalles villmarksterapi. Friluftsliv,samvær og det å bruke naturen er viktige bestanddeler i begge modellene. Til forskjell fra villmarksterapi, som har fokus på det ukjente og å klare seg i barsk natur, har MT fokuset rettet mot det kjente og trygge. Her kan en hvile og rette blikket innover i seg selv.

I Meahcceterapi flyttes konteksten fra terapeutens kontor og ut i marka. Det blir naturlig å følge naturens rytme isteden for klokka. Den gode samtalen rundt bålet kan åpne opp for å snakke om tabubelagte emner, noe som kanskje ikke hadde kommet frem på et kontor. Samtalen blir ofte mere spontan og fleksibel ute i naturen. Mens det på kontoret til en behandler kan bli fokus på problemer i fortid og fremtid, er MT mere her og nå orientert. Turen handler ikke kun om å samtale om det vanskelige, men i like stor grad om selve samværet mellom familien og terapeutene. Hverdagslige tema og praktisk arbeid har en like selvfølgelig plass. Det kan føles lettere å snakke om det som ligger på hjertet mens man holder på med aktiviteter ute, enn den vanlige settingen på et kontor.

Les også:

• Meahcceterapiija-terapi med samiske familier
• Kultursensitvitet i psykisk helsearbeid

Litteraturreferanse:

Sørlie, T. og J. I. Nergård (2005): Treatment satisfaction and recovery in Saami and Norwegian patients following psychiatric hospital treatment: A comparative study. Transcultural Psychiatry, 42, s. 295 – 316.