ACT-metoden handler mye om å være tilstede på brukerens arena når han eller hun er tilgjengelig for kontakt. Her snakkes og forklares det gjennom låste dører gang på gang. Pågåenhet omkranset av verdighet legger gradvis grunnlaget for en skjør anelse av tillit.

Klippe håret

Per og Trine traff hverandre første gangen for 13 år siden. I dag hadde Trine tenkt å klippe håret til Per for å gjøre ham presentabel til feiringen av mors 80-årsdag. Både hun og sykepleieren i teamet er gode på å klippe hår.

-Å jobbe i ACT betyr at du stadig må gjøre ting du ikke kan.Klippe hår eller gå på sykurs.

En fin drøm

Trines telefon gneldrer iltert i det vi går ut av bilen, det er stadig ting å ordne. Også Thomas holder telefonen tett mot øret. 
Samværet med Alexander Karlsen foregår ofte ute: på sushi-restaurant eller nede i fjæresteinene. Eller på ACT-kontoret i Søndre Tollbodgate. I dag tar han imot oss hjemme.

Hjemme hos Alexander er stua halvmørk og innhyllet i en lett dis av tobakksrøyk.
ACT-teamet styrer ansvarsgruppa til Alexander. Han har klaget på depotsprøytene. 
– Jeg har en teori om at medisinen ikke er bra for visse ting, tegning for eksempel. Men nå bør jeg kanskje forsone meg med at jeg må fortsette med medisin. Alexander skulle gjerne slutte å røyke også.

Alexander forteller om en fin drøm han har for tiden:
– Jeg flyr av gårde, tilbakelent som om jeg sitter i en stol og flyr. Trine og Thomas drøfter drømmen en god stund.
– Føler du at du kan fly? spør Trine.
– Nei, den vrangforestillingen har jeg ikke hatt, smiler Alexander lunt.
– Og jeg har ikke tenkt å kaste meg utfor Tromsøbrua! Han ler, sammen med Trine og Thomas. Har foregrepet eventuelle kontrollspørsmål.

Spesialist på å legge om livet

Anne-Grethe havnet i rusmiljø i tenåra, og har hatt kontakt med Trine i ti år. Rusen førte til mange innleggelser på Åsgård psykiatrisk avdeling. Hun har nå vært rusfri i tre år og har verdens beste jobb. I tillegg til å være spesialist på dressing, er hun blitt spesialist på å legge om livet sitt.

ACT-teamet har fulgt henne i opp- og nedturer. I rusperiodene dukket
de opp på de underligste steder. 
– De var reineste CIA. Plutselig stod de der og spurte hvordan jeg hadde det. Både bolig og jobb har Anne-Grethe fått hjelp med fra ACT. Hun reiser rundt med Trine og forteller fagfolk andre steder om hvordan de jobber i ACT Tromsø. Det er like skummelt hver gang. Hun ler sjenert.
– Men det er artig også.
Anne-Grete har en drøm: Å begynne å sy klær for andre, starte klesfirma.
– Vet du hva, Røde Kors holder et kurs i redesign etter jul. Det må være noe for deg? utbryter Trine.
– Blir du med da, Trine? kontrer Anne-Grethe. Trine tenker et halvt sekund, så sier hun:
– Ja, jeg hiver meg med. Hvorfor ikke? Å jobbe i ACT betyr at du stadig må gjøre ting du ikke kan.Klippe hår eller gå på sykurs.
– ACT er bra. Uten dem ville jeg vært mer ensom, sier Anne-Grethe.

Les hele reportasjen!

Kilde:

Paulsen, M. (2014) De tålmodige. Fontene 11/2014, s. 28 - 32