To sangglade høgskolelektorer ved HiNT fikk en gullkantet idé i bilen på vei til jobb en dag. Nå er de i gang med et unikt forskningsprosjekt der de skal skreddersy et kor for utvalgte deltakere.
Ideen kom på en biltur fra Trondheim til Levanger. Førstelektor på masterutdanningen i psykisk helsearbeid ved høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Arve Almvik, satt på med Grete Daling, som også jobber der.
-Grete er høgskolelektor på lærerutdanningen og underviser i musikk. På privaten synger jeg i koret hun dirigerer, A Cappellissimo, sier Almvik, og nikker mot Daling.
Begge hadde erfart at det er bra å synge i kor – både for kropp og psyke.
På HiNT var det samtidig et ønske om mer forskningssamarbeid mellom de ulike fagene. Ideen om et prosjekt der man ser på om det å delta i kor kan gi et bedre liv for folk som sliter psykisk ble tatt godt imot. «Korsang og psykisk helse» er nå en realitet, og Daling og Almvik er i ferd med å rekruttere kordeltakere.
-Vi skal undersøke hva slags betydning det kan ha å delta i et tilrettelagt kortilbud ha for deltakernes psykiske helse - nærmere bestemt for mestring, velvære og sosiale tilhørighet, forteller Daling.
Almvik og Daling slår fast at flere studier viser at korsang er bra for den psykiske helsa.
-Så vidt vi vet, er det ingen i Norge som tidligere har undersøkt om korsang er bra for personer som har psykiske plager allerede. Dermed blir vi på en måte pionerer, sier Almvik
Både HiNT, Extra-stiftelsen Helse og Rehabilitering og Rådet for psykisk helse har bidratt med midler til utviklingsprosjektet, som er stipulert til å være ferdig i løpet av to år.
Det er Daling som skal lede koret. For å lage både rammen og innholdet i korkurset har de intervjuet en fokusgruppe, bestående av brukere, musikkyndige personer og helsepersonell.
Målgruppen er personer som har hjelp eller har fått hjelp fra den kommunale psykiske helsetjenesten i Levanger og Verdal de siste par årene, og som ikke synger i kor fra før.
- Vi ønsker å skape et kor som folk vil trives å være med i og å gi dem passe utfordringer, som de kan vokse på. Opplegget skal være trygt og forutsigbart, fastslår dirigenten.
Det er ingen audition, og man må ikke synge klokkerent for å være med. Daling legger til:
-Folk tror ofte at den som synger falskt ikke kan lære å synge rent. Sånn er det ikke. Alle kan lære det, uansett utgangspunkt. Uten at det er det musikalske resultatet som er hovedfokuset vårt. Vi vet ennå ikke helt hvordan det blir. Vi får se hva vi får til med utgangspunkt i de som vil være med. Og kanskje vil det også bli en konsert etter hvert!
Ansatte i de psykiske helsetjenestene i Verdal og Levanger, som de to har snakket med, er positive til prosjektet.
-De sier de er behov for et bredt tilbud for denne gruppen og vil hjelpe oss å rekruttere folk, stadfester Almvik.
De to kommer også til å sette opp plakater i spesialisthelsetjenestens lokaler på stedet.
Viser det seg at koret vil være positivt for deltakernes psykiske helse, kan det bli aktuelt for Daling og Almvik å lage en håndbok som andre kommuner som vil utvikle lignende tilbud kan bruke. Her vil de beskrive innholdet i korkurset, og hvordan man kan gå frem rent praktisk.
Korkurset vil foregå over 10 kvelder, en gang i uka, og det vil vare rundt 1,5 time hver gang. Det vil være en liten kaffepause midt i. De påpeker at deltakerne godt kan ha med seg en av sine hjelpere fra kommunehelsetjenesten, om det er ønskelig og mulig å få til.
-Vi planlegger å komme i gang med korkurset i mars 2015. Så nå håper vi at flest mulig er interessert i å bli med, sier Almvik.
Deltakerne vil få et spørreskjema som de skal svare på både før, under og etter at kurset er ferdig. Ottar Bjerkeset, professor i psykisk helse ved HiNT, har ansvar for å analysere disse dataene.
I tillegg vil åtte – ti deltakere bli plukket ut til fokusgruppeintervjuer midt i korkurset og etter kurset slutt. Her er det en mastergradsstudent i psykisk helsearbeid, Anna Bjøru, som vil utføre fokusgruppeintervjuene.
-Vi har tro på dette, vet at korsang kan gi energi, endorfinflyt og bedre humør. I et kor er alle like, uansett hva slags yrke eller bakgrunn man har. Man er i noe som er større enn seg selv og går i en retning i lag med andre, sier Daling.
Hun slår fast at psykisk gruff ofte kan gi spenninger i kroppen, og at det påvirker spenninger å synge i kor
-Når man synger, bruker man pusten, man løsner opp i muskler, og skuldrene senkes. Man får også trent holdningsmuskulatur og indre muskulatur i mage og rygg. Samtidig har man det sosiale aspektet. Alt dette er fine ting, sier Daling.
Forskerne tar sikte på å være ferdig med korsangprosjektet i løpet av 2016.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
