Å bli verdsatt som den man er av fagfolkene, ble av mange av informantene i denne studien beskrevet som en oppløftende opplevelse, som stod i skarp kontrast til eget selvbilde og erfaring som psykiatrisk pasient ((Ill.foto: www.colourbox.com)
I artikkelen "Going beyond: User's experiences of helping professionals" (Topor & Denhov, 2014) har man undersøkt hvordan og i hvilken grad handlinger til fagfolk har bidratt under bedringsprosesser blant personer med alvorlige psykiske lidelser.
"Grounded theory" ble valgt som metode for datainnsamling og analyse i studiene, hvor totalt 58 personer med alvorlig psykiske lidelser ble intervjuet. Materialet er hentet fra tre tidligere studier om bedringsprosesser fra alvorlige psykiske lidelser (Denhov, 2008; Schön, Denhov & Topor, 2009; Topor, 2012).
Utgangspunktet for studiet var funn fra andre studier som viser betydningen av gode samarbeidsformer og relasjoner mellom brukere og fagfolk i bedringsprosesser (De Leeuw, Van Meijel, Grypdonck & Kroon, 2012). Studier viser at en avgjørende faktor er at man blant fagfolkene blir sett på som vanlige mennesker hvor opplevelsen av å ha blitt sett, hørt og respektert av fagfolkene utgjør en vesentlig del av bedringsprosessen.
Tittelen "Going beyond" viser til at fagfolkene går utover de tradisjonelle grensene for hans/hennes profesjonelle rolle (Topor, 2012; Borg & Kristiansen, 2004; Ware et al., 2004). Dette utfordrer det tradisjonelle synet på den faglige rollen hvor nøytralitet, objektivitet og vitenskapelig kunnskap ofte blir nevnt.
Kjernekategorien som utspilte seg under analysen av intervjuene ble kalt "å gå utover roller og regler". Informantene syntes å være fullstendig klar over institusjonenes måte å fungere på gjennom en diagnostisk kultur, hvor man tilbyr de samme intervensjoner til brukere med samme symptomer og problemer.
De bestred ikke behovet for systemer og regler, men sine egne opplevelser av nyttige relasjoner, å bli sett og behandlet som enkeltindivider med egne følelser og behov var av sentral betydning.
I de fleste historiene som brukerne opplevde som nyttige, har den profesjonelle selv tatt initiativ til å gå utenfor sin formelle faglige rolle. Et eksempel er en historie fortalt av "Richard":
- Jeg møtte arbeidsrådgiveren. Vi begynte å snakke om jobber, men det tok ikke lang tid før jeg ble sittende der å beskrive hva jeg hadde opplevd. Og hun var veldig interessert; hun lyttet, og ikke bare lyttet, men stilte spørsmål, også. Og det er derfor jeg følte hun var virkelig interessert.
Mange av brukerne karakteriserte de meste nyttige fagfolkene som "nesten en venn". Ved å bruke begrepet "nesten som.." så indikerer dette en bevissthet om at dette ikke er et forhold mellom venner, men at relasjonen strekker seg utover reguleringene for lønnet arbeid.
Å bli verdsatt som den man er av fagfolkene ble av mange av informantene beskrevet som en oppløftende opplevelse som stod i skarp kontrast til sitt eget selvbilde og erfaring som psykiatrisk pasient.
Studiet bekrefter funn fra andre studier som viser at det er de "små", hverdagslige handlinger som fremstår som viktig for brukerne i sine bedringsprosesser. Brukerne forteller historier som beskriver handlinger og relasjoner som vedlikeholder, forsterker og gjenskaper et selvbilde av brukeren som person.
De gode relasjonene, som går litt utenpå regler og rolleforventninger, uttrykkes som viktige som bekreftelse på brukernes personlige evner og ressurser, som igjen danner et nødvendig grunnlag for å bedring og utvikling. Fagfolkene kan ikke lenger bli redusert til en distansert og nøytral rolle.
Recovery har ofte blitt beskrevet som en individuell prosess, men resultatene indikerer også at veien mot bedring også er en sosial prosess, hvor nyttige relasjoner kan integreres i recovery-orienterte prosesser.
Borg, M. & Kristiansen, K. (2004): Recovery-orientated professionals: Helping
relationships in mental health services. Journal of Mental Health, 13, 493–505.
Denhov, A., & Topor, A. (online) (2011): The components of helping relationships with professionals in psychiatry: Users perspective. International Journal of Social Psychiatry.
DOI:10.1177/0020764011406811.
De Leeuw, M., Van Meijel, B., Grypdonck, M. & Kroon, H. (2012): The quality of the
working alliance between chronic psychiatric patients and their care managers: Process
and outcomes. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 19, 1–7.
Schön, U.K., Denhov, A. & Topor, A. (2009): Social relationships as a decisive factor
in recovering from severe mental illness. International Journal of Social Psychiatry, 55,
336–347.
Topor, A. (2012): Managing the contradictions. Recovery from severe mental disorders.
Saarbrücken: Lambert Academic.
Ware, N.C., Tugenberg, T. & Dickey, B. (2004): Practitioner relationships and quality of care for low-income persons with serious mental illness. Psychiatric Services, 55, 555–559.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
